Opphavsrett

Er du komponist er du også opphavsperson. Opphavsretten oppstår samtidig med verket, og det er derfor ikke nødvendig å foreta noen registrering for å få opphavsrett. Du har vern i kraft av at du har skapt noe.

Opphavsrett innebærer at du bestemmer over ditt eget åndsverk. Du har enerett til å gjøre det tilgjengelig for andre og til å framstille eksemplarer av det. Som komponist skal du bli navngitt i rulletekster, konsertprogrammer og ved salg eller streaming av dine verk. Dersom andre skal bruke dine verk, må de først inngå en avtale med deg.

Opphavsretten er tidsbegrenset. For de fleste typer verk er vernetiden 70 år etter opphavsmannens dødsår. Etter at vernetiden er utløpt kan alle bruke verket gratis.

NKF anbefaler at dine rettigheter som komponist forvaltes av TONO/NCB (Nordisk Copyright Bureau). Vederlag for utnyttelsen av disse rettighetene utbetales til opphavspersonen i form av Tono-vederlaget.

Kontrakter om overdragelse av opphavsretten kan ofte være omfattende og vanskelige å forstå. NKF har i samarbeid med Musikkforleggerne og NOPA utarbeidet en standardavtale for overdragelse av musikkverk og/eller sangtekster til et musikkforlag. Vi anbefaler at du benytter denne.

Har du behov for å gjøre endringer, kan NKF sette deg i kontakt med fagfolk som har kunnskap om slike avtaler.


Her følger en tekst om opphavsrett og åndsverk skrevet av Ragna Marie Tørdal og publisert på NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) under Creative Commons. Teksten gjengis med tillatelse av forfatteren:

Åndsverkloven

Vi lever i en digital tidsalder der det er enkelt å kopiere åndsverk som andre har laget. Derfor er det viktig å kjenne til hvilke lover og regler som gjelder på dette området. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) regulerer rettighetene til et åndsverk.

Hva er et åndsverk?

Formålet med åndsverkloven er å verne om og oppmuntre til produksjon av åndsverk. I åndsverksloven defineres et åndsverk som » – et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk, hvor kravet om verkshøyde og åndelig innsats er ivaretatt”.

Verkshøyde vil si at verket må være et resultat av en kvalifisert skapende innsats. Åndelig innsats betyr at verket skal være av en original og individuell karakter, f.eks. basert på fantasi, talent, eller faglig dyktighet som er særegen for skaperen.

Et åndsverk er med andre ord et originalt litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk som du har tenkt ut, planlagt og laget selv. Det gis ikke opphavsrett til ideer eller kvalifikasjoner. Åndsverkloven § 1 sier at opphavsretten er knyttet til formen, ikke til innholdet.

Opphavsretten

Alt vi lager er vårt! Det er det grunnleggende prinsippet bak opphavsretten. Opphavsrett er den retten forfattere, komponister, fotografer og andre opphavsmenn har til sine verk. Opphavsretten gir skaperen av åndsverket enerett til å bestemme over produktet sitt. I de fleste tilfeller opphører opphavsretten 70 år etter at opphavsmannen er død.

Copyrightmerking viser hvem som har opphavsrett til en tekst eller et bilde. Men i Norge er det ikke nødvendig med noe slikt merke. Vi har – sammen med de fleste andre land i verden – sluttet oss til ”Bernkonvernsjonen” (1886). Den sier at opphavsretten gjelder uansett om den er presisert eller ikke.

Vis respekt

Åndsverksloven regulerer også måten et åndsverk brukes på. Åndsverkloven § 3 sier at opphavsmannen har krav på navngivelse “– slik god skikk tilsier”, og at man har lovmessig vern mot krenkende bruk eller endring av verket (respektretten).

Se for deg at du får i oppdrag å lage et humoristisk fotografi rundt temaet ”tidlig leggetid”. (Se eksempel i høyrefeltet.) Men artikkelen om leggetid forkastes, og avisen velger i stedet å benytte bildet ditt i en artikkel om seksuelt misbruk av barn. Å publisere bildet i en slik sammenheng vil være krenkende for modellen og for deg som fotograf.

Rettigheter til egne åndsverk

Som opphavsmann har man to viktige rettigheter:

  • enerett til eksemplarframstilling
  • enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.

Enerett til eksemplarframstilling betyr at man kun kan framstille nye eksemplarer av verket etter avtale med opphavsmannen, og at hvis ikke annet er avtalt, så er publisering begrenset til kun en gang (frilansavtalen § 7). I noen tilfeller har opphavsmannen overdratt rettighetene til eksemplarframstilling til et forlag eller en bedrift.

Eksemplarframstilling betyr å lage nye trykte eller digitale eksemplarer av et verk. Mange tror det er lovlig å publisere bilder fra Internett på sin egen blogg så lenge man oppgir fotografens navn eller hvor det er hentet fra. I praksis er dette en ulovlig eksemplarframstilling. Det er kun opphavsmannen, eller den opphavsmannen har overdratt rettighetene til, som har rett til å publisere nye digitale versjoner av bildet.

Enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten
Det er opp til rettshaver å avgjøre hvorvidt verket skal publiseres. Derfor bør du gi opphavsmannen tydelig beskjed om hva verket (teksten, bildet) skal brukes til, og i hvilke medier det skal publiseres.


Relaterte linker om opphavsrett:
Delrett.no
Jussportalens samleside om opphavsrett
Lovdata – åndsverkloven
TONO
NCB
clara.no
Norwaco – for rettighetshavere til audiovisuelle verk
Kopinor – om kopiering og opphavsrett

NRK Skole: Opphavsrett på internett (1996)