Gledelig at Balansekunst er inne på statsbudsjettet

Regjeringen gir mer penger til kultur enn ved de siste års budsjett, men blant økningene i 2019 er det få som direkte berører komponister, sier styreleder i NKF, Jørgen Karlstrøm. Foto: Renate Madsen

I forslaget til statsbudsjett ligger det 640 nye millioner til ulike kulturtiltak, men det frie feltet — skaperne av kunstnerisk innhold — ønsker seg fremdeles et større løft, sier styreleder i NKF, Jørgen Karlstrøm.

Det samlede kulturbudsjettet for 2019 er på rundt 14, 8 milliarder kroner. Sammenliknet med saldert budsjett for 2018 er dette en økning på 4,5 %, hvorav 2,5 % utgjør beregnet lønns- og prisvekst.

– Spesielt er vi glade for at de langvarige kunstnerstipendene heves til samme nivå som arbeidsstipendene for øvrig. Dette skjer etter at vi, sammen med andre kunstnerorganisasjoner, over tid har jobbet med en lønnsreform for stipendene, understreker Jørgen Karlstrøm.

Han trekker også frem et par andre positive tiltak i budsjettforslaget:

– Fond for lyd og bilde får tilført mer midler; denne typen søkbare midler er essensielle for aktiviteten i det frie feltet. Og med et tilskudd på 1,5 millioner blir Balansekunst nå et tiltak som kan arbeide systematisk for et mer likestilt norsk musikk- og kulturliv. Det siste er svært viktig for Komponistforeningen, fordi kjønnsbalanse er et av våre prioriterte satsingsområder.

Mest til infrastruktur
Norsk Komponistforening hadde likevel ønsket seg mer konkrete satsinger på de som lager musikk i Norge, og for kunstnere generelt.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 982 mill. kroner til Norsk kulturfond i 2019; en økning på 32,7 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Dette er en bedring, målt mot de siste års budsjetter, men økningen ut over justering for pris- og lønnsvekst er i hovedsak øremerket scenekunst.

Og de største løftene i budsjettet går fortsatt til infrastruktur og bygging av museer, ikke til tiltak som vil bedre kunstnerøkonomien.

– Dette er paradoksalt, slik vi ser det. Vi vet at kunstnerøkonomien er presset. Skarstein-rapporten fra 2015 viste at de fleste kunstnere har hatt stillstand i lønnsutviklingen siden 2006, i en periode hvor gjennomsnittsinntekten i Norge har økt med 23 %. Vederlagsinntektene til hver enkelt komponist gjennom TONO har også falt betydelig i samme periode.

– Vi ser det som et kollektivt ansvar å sikre et mangfoldig musikkliv, med et mangfold av ny norsk musikk innen et bredt spekter av ytringer, som kulturministeren jo hevder at kunsten er. Da er det et større behov, både for nye arbeidsstipender til kunstnere og for et omfattende løft i søkbare midler gjennom Norsk kulturfond. Vi mener at tiden vi lever i, med alt den fører med seg av endringer og utfordringer, fordrer et særlig sterkt kunstliv. Kunsten kan både bidra og være motkraft til utviklingen, og den kan formidle sentrale verdier ved det å være menneske. Men for at dette skal være mulig, trenger vi i de kommende årene en betydelig styrking av det frie feltet, sier Karlstrøm.

Ønsker refleksjon om innhold
Film, museum og visuell kunst er blant områdene med nysatsninger i budsjettforslaget, og i tillegg ligger det an til et velfortjent løft for det frie scenekunstfeltet.

Komponistforeningen er glad for at de regionale operamiljøene, som i flere tilfeller har jobbet frem nye operaverk, får større armslag. Også det intenderte bidraget til nytt opera- og kulturhus i Kristiansand kan være positivt for musikklivet både nasjonalt og regionalt, tror Karlstrøm.

– På pressekonferansen mandag 8. oktober gav kulturministeren uttrykk for at innholdet er det drivende i et kulturhus. Det er vi enige i, og ønsker oss at politikernes holdninger her blir mer konkrete. Vi mener at denne typen, store enkelttildelinger, må følges av en mer tydelig refleksjon om hvilket ansvar institusjonene har for å bidra til at det skapes og formidles ny musikk skrevet av komponister i Norge.

Ny musikk i skolesekken!
Denne forpliktelsen berører også barn og unge. I og med at statens ansvar for Den kulturelle skolesekken har blitt overført til fylkeskommunene, er budsjettposten på 19,2 millioner foreslått strøket fra 2019. Komponistforeningen vil følge dette opp, for å sikre at både kompetanse om ny musikk og økonomi i fylkeskommunene bygges opp gjennom omleggingen.

– Det handler ikke bare om økte midler, men også om å få eksisterende ordninger og institusjoner til å fungere bedre og i tråd med allerede vedtatte politiske målsettinger, avslutter Karlstrøm.