Historikk

Norsk Komponistforening (NKF) ble stiftet i Kristiania 24. oktober 1917:

”En generalforsamling avholdtes hos Brødrene Hals den 24. oktober 1917. Foreningens love, som var forberedt av en komité bestaaende av herrerne Eyvind Alnæs, Nils Larsen, Per Reidarson og Gerhard Schjelderup, vedtoges enstemmig. Man besluttet snarest mulig at indkræve avgifter av medlemmenes verker ved alle offentlige opførelser, og indtil videre gi avkald paa indtægter til fordel for foreningen.” Det første styrets formann var Gerhard Schjelderup. Eyvind Alnæs var viseformann og David Monrad Johansen sekretær og kasserer. I styret satt dessuten Alf Hurum, Inga Lærum Liebich, Johan Backer Lunde og Trygve Torjussen.

Vederlag for bruk av musikk
I 1917 manglet man grunnlag, bortsett fra et par lovparagrafer om forfatter- og kunstnerrett, for å få musikkbrukerne til å betale for musikken de brukte. Den nystartede foreningen med 12 medlemmer hadde ikke stort annet å appellere til enn følelsen for moralsk forpliktelse. I det første skrivet ble avgiftene som skulle betales ved offentlige framførelser av komponistenes verker satt til:

1) Sanger og klaverstykker pr. stk: kr 1,00 til kr 3,00
2) Kammermusikk pr. stk: kr 3,00 til kr 6,00
3) Symfoni etc. pr stk: kr 10,00 til kr 50,00
4) Oratorium pr. stk: kr 60,00 til kr 100,00

Den første innkreving skjedde i sesongen 1918/19, og allerede i februar 1918 kom de første innbetalingene. For sanger ble det betalt 50 øre. for orkesterverker 10-25 kr og det samlede resultat for Norsk Komponistforening det første året var kr 67. Til sammenlikning betalte musikkbrukere i Norge i 2003 inn over 200 mill. kr til TONO. En 30 minutters symfoni innbringer i dag ved konsertframførelse ca 20 000 kr.

Åndsverksloven
Lov om åndsverker av 6. juni 1930 var et langt skritt videre i å sikre den skapende kunstneren økonomisk trygghet. Loven gir detaljerte regler for overføring av retten til andre, for alle former for bruk (og misbruk) av åndsverk.
Ennå før denne loven var blitt til virkelighet, hadde imidlertid NKF tatt et viktig skritt for å etablere en sikrere ordning av innkrevingen. Etter mønster av nabolandenes copyright-byråer organiserte daværende formann Arne Eggen, sammen med Tønnes Birknes, TONO, ”Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå” som også omfattet en egen gruppe for underholdningskomponister, tekstforfattere og musikkforleggere.

Et annet gjennomgangstema i komponistforeningens arbeid var den såkalte normalkontrakten, en fast avtale mellom komponistene og forleggerne. I april 1960 ble denne undertegnet, og skulle fra da av brukes i alle tilfeller av kontraktsforhold mellom en norsk komponist og et norsk forlag.

Styreformenn/-ledere siden starten i 1917
1917 – 1921: Gerhard Schelderup
1921 – 1923: Eyvind Alnæs
1923 – 1925: Per Reidarson
1925 – 1927: Trygve Torjussen
1927 – 1945: Arne Eggen
1945 – 1972: Klaus Egge
1972 – 1974: Finn Mortensen
1974 – 1979: Arne Nordheim
1979 – 1985: Kåre Kolberg
1985 – 1988: Sigurd Berge
1988 – 1991: Nils Henrik Asheim
1991 – 1997: Håkon Berge
1997 – 2002: Glenn Erik Haugland
2002 – 2006: Synne Skouen
2006 – 2012: Asbjørn Schaathun
2012 – 2016: Åse Hedstrøm
2016 – :          Jørgen Karlstrøm

Opptak fra synopsis og boklansering i Bergen 3.juni

Symposium og boklansering på noterommet, Bergen Offentlige Bibliotek lørdag 3. juni 2017

Komponistforeningen arrangerte et faglig symposium og lansering av Komponistforeningens jubileumsbok på noterommet på Bergen Offentlige Bibliotek kl 11-15.

Bergen offentlige Bibliotek lydfestet begivenheten, opptakene kan høres her. Følg lenkene for hvert programinnslag under.

Program:

  • Norsk Komponistforening og redaktør Geir Johnson ønsker velkommen (lydlenke)>>>
  • Komponistene Eivind Buene, Kaija Saariaho og Rolf Wallin i samtale med Hilde Holbæk-Hanssen om det å virke som komponist de siste 25 årene. Hør samtalen>>>
  • Hild Borchgrevink har kuratert og vil presentere utstillingen «Musikalsk skrift» som bl.a. viser skisser og inspirasjon bak Buene og Wallins verk som London Sinfonietta urfremførte på 2. juni. Hør samtalen her>>>
  • Urfremføring av Pia Møller Johansens elektroniske komposisjon «Vannverk», tilknyttet utstillingen «Musikalsk skrift».
  • Komponistsamtaler der Glenn Erik Haugland intervjuer Rebecka Ahvenniemi og Agnes Ida Pettersen om komposisjonsstudiene i Bergen og Oslo. Hør intervjuet her>>>
  • Oppvarminger og innledninger til bokslippet ved komponist og musiker Frode Barth og festspilldirektør Anders Beyer. Hør Anders Beyer og Frode Barths innledninger>>>
  • Presentasjon og debatt rundt jubileumsboken «Hundre års utakt», ledet av Bjørn Kruse, leder for Komponistforeningens musikkfaglige utvalg, med Geir Johnson og Gisle Kverndokk. Hør bokdebatten>>>

PRESSEMELDING MED OMTALE AV BOKEN>>>

Invitasjon til Tabula Gratulatoria for bok ved 100-årsjubileet

I 2017 kan Norsk Komponistforening feire hundre års virksomhet. Som forsvarer av kunstmusikalsk kvalitet og tilgjengelighet har Komponistforeningen et særskilt oppdrag, og i jubileumsåret er håpet at både profesjonelle utøverinstitusjoner og det frie feltet, samt alle våre amatørkorps og kor, markerer denne historiske begivenheten ved å programsette norsk musikk, spesielt fra de 25 år som har gått siden vårt forrige store jubileum.

100 viktige år for norsk musikkhistorie
Norsk Komponistforeningen har vært og skal være en sterk stemme i norsk kulturliv. Så vel foreningen som enkeltmedlemmer har spilt en viktig kulturpolitiske rolle både nasjonalt og regionalt. Gjennom hele historien har foreningen vært en pådriver i musikkfeltet, og vist seg å bli en sentral aktør og institusjonsbygger. Men alle sider ved historien er ikke fortalt. Dette vil vi gjøre noe med.

Belyse og løfte frem vår felles kunstmusikalske kulturarv
Vi jobber med å lage en jubileumsbok med Geir Johnson som redaktør. Boken er en samling tekster som skal belyse sider av vår historie som tidligere ikke har vært viet mye oppmerksomhet i en samlet kontekst. Vi har som mål å skape både bedre og bredere kunnskap om kunstmusikkfeltet, og har bedt fem skribenter ta for seg epoker og temaer som er vesentlige når vår historie skal formidles videre. Skribentene og deres arbeidstitler i jubileumsboken er:

Geir Johnson, komponist og skribent: – Kunsten som forsvant
Hild Borchgrevink, musikkskribent og forfatter: – Den skjulte historien
Hilde Holbæk-Hanssen, frilans musikkskribent: – Galskap, glede og gründere
Christian Eggen, dirigent og komponist: – Fra motstander til medspiller
Anders Beyer, direktør for Festspillene i Bergen: – Internasjonaliseringen
Nicholas Møllerhaug, forfatter og musiker: – Den nye generasjonen

Boken vil bli illustrert med historiske bilder og anekdoter fra andre bidragsytere med temaer som vil belyse og utfylle hovedartiklene.

Ditt bidrag er til stor hjelp – tegn deg til Tabula Gratulatoria
Et 100-årsjubileum står ikke i en ordinær budsjettpost hos Komponistforeningen. Våre midler er øremerket og går først og fremst til andre i form av tilskudd og støtteordninger. For å kunne gjøre et ekstra løft, og skrive vår egen historie i en jubileumsbok, er vi avhengige av drahjelp. Vi håper våre faste samarbeidspartnere og øvrige venner i musikk- og kulturlivet ser verdien av boken og inviterer med dette til tegning av Tabula Gratulatoria.

De som bidrar økonomisk vil bli ført opp på vår Tabula Gratulatoria, det vil si at man får sitt navn eller navnet på institusjon/bedrift oppført i boken. Bidragsytere vil få tilsendt et eksemplar av jubileumsboken når den foreligger. Boklansering er lagt til Festspillene i Bergen 2017.

Veiledende gavesatser:
Privatpersoner, frivillige- og ideelle organisasjoner: kr 500
Bedrifter, andre organisasjoner og institusjoner: kr 1000

Dersom en giver bidrar med 5000 kroner eller mer, vil man i tillegg få sin logo på trykk i jubileumsboka.

Bidraget kan settes inn på konto: 5024.05.37734.
Før opp ditt navn, eller navn på bedrift / organisasjon, samt adresse i meldingsfeltet.

Frist for å tegne seg er 28. februar 2017.
Kontakt oss på komponist@komponist.no dersom det skulle være noen spørsmål vedrørende tegning av Tabula Gratulatoria.

Musikk i Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbibliotekets samling av musikk er landets største og dokumenterer særlig norsk musikk i bred forstand med hensyn til genrer, perioder og formater. Samlingen inneholder lydopptak, notetrykk, musikkmanuskripter, bøker, tidsskrifter, dokumentasjon og arkiver etter privatpersoner og organisasjoner. Nedenfor er en enkel oversikt med kontaktinformasjon samt henvisning til de viktigste katalogene materialet er registrert i. Samlingen er svært omfattende og den er registrert i mange ulike systemer der mye hverken er synlig eller tilgjengelig på nett. Den beste inngangen til vårt materiale er derfor å ta kontakt på epost i første omgang og forklare hva man er ute etter, så hjelper vi med veiledning og søk i samlingene.

Kontakt:
Åpningstider: Mandag – fredag 0900 – 1530

Generelle musikkhenvendelser:
musikk@nb.no
23276176

NB noter:
noter@nb.no

Nettsider:
www.nb.no/musikk
www.nb.no/noter

Kataloger og tilgang på materiale
Digitalt materiale er tilgjengelig på www.nb.no, blant annet digitale bøker, manuskripter, og noe lyd. Svært mye digitalt materiale er kun tilgjengelig i våre lokaler pga rettigheter.
Når det gjelder analogt materiale, er veldig mye oppbevart i magasiner. Det er derfor lurt å gi beskjed på forhånd om hva man ønsker å se på.

Trykt materiale:

  • NB noter(Publiseringstjenesten for norsk samtidsmusikk)
  • Oria (Nasjonalbibliotekets hovedkatalog for trykt materiale)

Manuskripter:

  • Online manuskriptkatalog: Hanske. Katalogen lenker til nb.no der verk som ikke er beskyttet av opphavsrett er fritt tilgjengelig for nedlasting. For rettighetsbelagt musikk må man besøke oss for å se manuskriptene. Ønsker man en kopi må vi har tillatelse fra rettighetshaver.
  • Kortkatalog. Fortsatt er mesteparten av manuskriptene våre registrert på kortkatalog. Vi bistår gjerne med oppslag i kortkatalogen, men det beste er om man besøker oss og gjør oppslag selv.

Lyd:

  • http://www.nb.no/baser/nordisko/ (Noe fra 1980-tallet, ellers fra 1990 – 2010)
  • Oria (mest aktuelt for utgivelser etter 1990) supplerer og delvis overlapper Nordisko
  • Plateutgivelser før 1990 og produksjonsmateriale (masterbånd etc) er for det meste registrert i interne kataloger. Vi har en stor del av det som er utgitt i Norge, så her er det bare å spørre, så hjelper vi med å søke det opp.
  • www.nb.no/noter/katalog (Lydkatalogen til NB noter, klikk på lyd i høyre kolonne)

Kringkasting:

  • NRKS digitale radioarkiv (fra 30-tallet fram til i dag). Kun tilgjengelig på vår lesesal. Noe radio er fritt tilgjengelig på våre nettsider, men det er snakk om programmer uten musikk
    (intervjuprogrammer, dokumentarer etc).
  • TV. Vi har kopier av en stor del av NRKs produksjoner før 1990. Etter 1990 har vi alle sendeflater fra NRK, TV 2, TV Norge m.fl.

Noen spesialsamlinger:

Komponistportrett – Halvor Haug

I serien Norsk musikk i dag fra 1988 får du et møte med komponisten Halvor Haug, som er kjent for sine symfoniske verk og kammermusikk. Ved Eyvind Solås og Rolf Clemens.

Produksjonsår: 1987
Første gang sendt: NRK1 29.01.1988
Serietittel: Norsk musikk i dag
Varighet: 21 minutter

Se hele komponistportrettet i NRK Arkiv>>>

Pietist og ballettkomponist

Et møte med kirkemusikeren og komponisten Egil Hovland. I Glemmen kirke i Fredrikstad får vi høre komposisjoner av Hovland fremført av Sandefjord jentekor og Valen-koret, dirigert av Sverre Valen.

Til slutt et utdrag av «Missa vigilate», en messe som skapte furore ved urfremføringen i 1967 fordi den inneholdt dans! Her blir den fremført av koret fra Musikhögskolan i Stockholm, dirigert av Thomas Schuback.

Solo: Helge Lannerbäck.
Dansere: Charlotte Kuylenstierna og Lisbeth Zachrisson.

Intervjuer: Sverre Tinnå
Produksjonsår: 1970
Første gang sendt: NRK1 26.02.1970
Varighet: 42 minutter

Se programmet i NRK Arkivet>>>

Sonate for fløyte solo

Per Øien fremfører «Sonate for fløyte solo» av Finn Mortensen i Oslo Konserthus.
Komponisten Finn Mortensen sitter blant publikum.

Produksjonsår: 1982
Første gang sendt på NRK1 17.02.1982
Billedregi: Erik Østby.

Varighet: 19 minutter

Se hele programmet i NRK Arkiv>>>

Fra noteblad til miksebord

Herlig gjensyn med komposisjonsstudenter og lærere ved Norges musikkhøgskole, da den var spredt utover hele byen i forskjellige lokaler. Her møter vi blant annet den unge komposisjonsstudenten Asbjørn Schaathun og hans lærer Olav Anton Thommessen.

Programmet ble første gang sendt i september 1983 og er ved Anne Elisabeth Andersen og Rolf Clemens.

Se hele prorammet i NRK Arkiv>>>

Bildet er fra Wergelandsveien 21, der Musikkhøgskolen var lokalisert fra 1970-årene til 1989 da bygningen ble skadet av brann.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Komponistportrett – Antonio Bibalo

Møte med komponisten Antonio Bibalo. Ved Eyvind Solås og Rolf Clemens. Sendt 13. juli 1988.

Foto: Nasjonalbiblioteket/Lisbet Risnes (MIC)

2014

Norsk Komponistforening er vertskap for Nordiske Musikkdager som arrangeres sammen med Ultimafestivalen. Festivaltemaet er Nasjonen og sammenfaller med feiringen av grunnlovsjubileet 2014.

2013

Norsk Komponistforening flytter til nye lokaler i Kongens gate 24 sammen med Norsk Musikkforleggerforening og NOPA. Administrasjonen omorganiseres og styrkes med en kommunikasjonsressurs.

2012

Plateselskapet Aurora lisensieres til Grappa Musikkforlag og NKF oppretter to nye støtteordninger for innspilling.

2011

«Verker underveis» etableres som prosjektsamarbeid med Den Norske Opera & Ballett for å fremme utvikling av ny, norsk musikk for opera, ballett og orkester.

2010

NOPA, Norsk Komponistforening og Norsk Musikkforleggerforening presenterer en ny felles musikkforlagskontrakt.

2005

Norsk Komponistforening og NOPA flytter til Kongens gate 4 sammen med Ultimafestivalen, Det Norske Kammerorkester, Oslo Sinfonietta, Det Norske Solistkor, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, FONO, Musikkoperatørene med flere. Det innledes nye forhandlinger med NOPA om viderutvikling av samarbeidsavtalen. En behovsundersøkelse gjennomføres blant medlemmene. NKF lanserer nye nettsider. Ved utgangen av 2005 har NKF 132 medlemmer.

2004

Det nye operahuset i Bjørvika er under bygging, og interessen for opera er økende. NKF starter et prosjekt for å sikre mer tidsmessige vilkår for skaping av ny musikkdramatikk. Det tas blant annet initiativ til forhandlinger med Den Norske Opera om en mer oppdatert normalkontrakt for bestilling av opera, hvor avtalefestet rett til framføringsvederlag står sentralt.

2003

Gjennomføringen av Magma i Berlin gjør at det nordiske samarbeidet intensiveres og oppgraderes. Nordisk Komponistråd starter målrettet markedsføring av nordisk musikk og nettverksbygging overfor utenlandske festivaler. Arbeidet generer nye arenaer for norske komponister og Lasse Thoresen inviteres som treårig artist-in-residence til den prestisjetunge Radio France-festivalen Présences i Paris.

2002

Synne Skouen blir valgt til Norsk Komponistforenings første kvinnelige leder. Nordiske Musikkdager legges til Berlin, og er for første gang utenfor Norden. Rolf Gupta engasjeres som kunstnerisk leder. Festivalen lanseres under navnet Magma i Berlin.

2001

NKF og NOPA flytter inn i samme lokaler og danner en felles politisk plattform for å styrke foreningsarbeidet.
NKF er vertskap for det internasjonale operaforumet “NewOp”.

2000

“Årbok for samtidsmusikk” nedlegges til fordel for en årlig essaysamling som får navnet “Lydskrift”.
CD-etiketten Hemera avvikles, og alle CD-utgivelser fra NKF heter heretter Aurora.
Norsk Musikkinformasjon åpner nettstedet “Ballade.no” med støtte fra NKF.

1999

Det årlige fagseminaret i Åsgårdstrand arrangeres for første gang med temaet: “Verket i offentligheten”.

1998

Årets Verk erstattes av opphavsmannsprisen “Edvard” – et samarbeid mellom NKF, NOPA og TONO. Prisen deles ut for første gang under et direktesendt TV-show fra Grieghallen under festspillene i Bergen. De første prisvinnerne fra NKF var John Persen, Jon Øivind Ness og Knut Nystedt.

1997

“Operatoriet” skal stimulere til produksjon av ny norsk musikkdramatikk. Norsk Komponistforening, Den Norske Opera og Opera Vest samarbeider om prosjektet. “Ballettlaboratoriet” opprettes etter samme prinsipp. Tidsskriftet “Nye Musikken” nedlegges. NKF etablerer “Årbok for norsk samtidsmusikk”.

1996

Kunstnerbolig i Paris etableres til arbeidsopphold for komponister.
Musikalsk utvekslingsprosjekt med Japan og kulturpolitisk samarbeid med Sør-Afrika igangsettes.

1995

NKF selger aksjene i Musikkdistribusjon A/S og deltar i opprettelsen av Musikkoperatørene A/S, et uavhengig distribusjonsselskap for norsk musikk.
NKF inngår samarbeid med Rikskonsertene, Ny Musikk, Norsk Musikkinformasjon og NRK om utgivelsen av tidsskriftet “Nye Musikken”.

1994

NKF inngår avtale med Norske Film- og videoprodusenters forening om bestillingshonorar for musikk til spillefilm og dramatiske kortfilmer.

1993

NOTAM – Norsk Senter for Teknologi, Akustikk og Musikk blir formelt etablert i forbindelse med årets Ultimafestival.

1992

NKF feirer 75-årsjubileum. Til feiringen utgis et tobinds bokverk:
«Norsk Samtidsmusikk gjennom 25 år» og «Norsk Samtidsmusikk; Arrangement, arenaer og aktører.» NKF arrangerer også en jubileumsfestival med til sammen 15 konserter med verker av egne medlemmer.
NKF etablerer CD-etiketten HEMERA, hvor komponistenes egenproduserte innspillinger skal profileres.

1990

Verdensmusikkdagene (ISCM) arrangeres i Oslo.

1985

Ordrekontoret for «smalt» repertoar på CD, Musikkdistribusjon AS, blir opprettet. NKF og NOPA går inn med til sammen 40 % av aksjekapitalen. Alf og Leslie Hurums minnefond blir opprettet. NKF og Trondheim Symfoniorkester samarbeider om «Komponistverkstedet» i Trondheim.

1983

Innspilling, produksjon og markedsføring av NKFs og NOPAs egne plater ved opprettelse av et innspillingskontor. Et videoutvalg arbeider med en prøveproduksjon på video.

1980

Plateserien «Contemporary Music from Norway» utgis i samarbeid med Polygram A/S. Contemporary-serien ble tildelt Spellemannprisen i åpen klasse i 1980.

1978

Garantiinntekt blir for første gang tildelt to komponister etter innstilling fra NKFs stipendkomite. Norsk Musikkinformasjon (NMI) åpner offisielt13. juni. NKFs note- og lydbåndarkiv med tilhørende opplysningskartotek blir overflyttet. NMI skal ta seg av kopiering, stemmeutskrifter og spredning av noter, fonogram, biografier og verkfortegnelser.

1977

Oslo Konserhus kjøpte elleve komposisjoner, hvorav åtte var komponert av foreningens medlemmer i anledning åpningen av konsertkuset 22. mars.
24. oktober: 60-års jubileum for NKF markeres med mottakelse i Oslo Konserthus og påfølgende konsert i Konserthusets lille sal.

1975

Offisiell åpning av Norsk Studio for Elektronisk Musikk 11. november på Høvikodden.

1973

NKF inngår avtale med NRK om bestilling av spesialkomponert musikk til bruk i radio- og fjernsynsteatrets sendinger.
NKF inngår avtale med Norsk Musikkforleggerforening om trykningsbidrag til noter.
NKF inngår avtale med de berørte parter om musikk til norske spillefilmer i fjernsynet.
NKF oppretter en pris for utøvere. Den første som mottar prisen er Kjell Bækkelund.
NKF støtter opprettelse og drift av et studio for elektronisk musikk i Norge sammen med Norges musikkhøgskole, Kunstsenteret Høvikodden og Norsk kulturråd.

1971

29. oktober: Nordisk Komponistråds 25-årsjubileum feires med en symfonikonsert i Universitetets aula og påfølgende middag på Munch-museet.

1967

NKFs 50-årsjubileum markeres i Oslo over fem dager. Fem bestillingsverk blir urfremført, og i anledning jubileet blir det utgitt tre grammofonplater. Selve dagen, 24. oktober, var H.M. Kong Olav til stede ved jubileets orkesterkonsert.

1966

Det Norske Komponistfond har sin første avkastning.

1965

«Årets verk»-prisen blir stiftet etter vedtak i TONOs representantskap.
Komponistkonkurranse i forbindelse med Musikkselskabet Harmoniens 200-årsjubileum.
Det Norske Kulturfond opprettes.

1964

Nordisk Råds musikkpris etableres. Prisen er på 50 000 DKR og deles ut hvert 3. år.

1963

Avtale med Norsk Phonogram A/S (Philips) om produksjon av plater med norsk samtidsmusikk.

1960

Opprettelse av Statens Musikkråd. Normalkontrakten med forleggerne foreligger. Kontrakten er bindende for NKFs medlemmer. NKF er etablert som fagforening.
Nordisk Komponistråd vedtar at elektronisk musikk kan inngå i programmene til Nordiske Musikkdager.

1959

Avtale med Egil Monn-Iversen AS og Norsk Musikkproduksjon om utgivelse av verker på plate.

1958

Staten oppretter kunstnerlønn.

1956

TONOs stipendkomite setter av kr 5000 til en kammermusikk-konkurranse – en forløper til «Årets verk».

1952

NKFs propagandakomité initierer utbygging av et lydbåndarkiv for norske verker.

1951

UNESCOs internasjonale musikkråd, IMC/CIM, opprettes. CIM arrangerer årlige møter under navnet «Rostrum of composers».

1950

Christian Sindings fond opprettes. Stortinget bevilger to treårige stipender á kr 3000 per år.

1949

Komposisjonskonkurranse i anledning innvielsen av Oslo Rådhus og Oslo bys jubileum. Statens komponiststipend økes til kr 5000.

1946

“Sakkyndig råd” opprettes for å avlaste styret i saker der kunstnerisk vurdering er sentralt.

1945

Opprettelse av Nordisk Komponistråd, som arbeider med normalkontrakt, avtale for leie av notemateriale og Nordiske Musikkdager.

1943

«Norsk Musikkliv» opprettes som informasjonsmagasin for NKFs medlemmer. Det avvikles i 1950, og erstattes av tidsskriftet «Nordisk Musikkultur».

1936

Medlemskvelder med fremføring av ny norsk musikk arrangeres av NKF helt frem til 1945. nyMusikk overtar organiseringen etterhvert.

1934

«Propagandakontoret» etableres for å spre norsk samtidsmusikk.

1930

«Olaf Schous legat» og «TONOs fond for komponister og deres etterlatte» blir opprettet.
NKFs styre og NTS danner en felles innstillingskomite for statens legater og stipender.

1928

TONO opprettes for ta seg av innkrevingen av framføringsvederlag. Som stifter har NKF fire av syv styremedlemmer i TONO. (27. november 1928).
NKF har nå 44 medlemmer.

1927

Vervekampanje igangsettes for å få med flere kunstnerisk kvalifiserte norske komponister i foreningen.

1926

Inntektene av alle frie komposisjoner inngår som en del av NKFs innkrevingsarbeid.

1925

Oppførelsesavgiften går direkte til komponistene. 10 % av avgiften avstås til Komponistforeningens arbeid.

1922

Normalkontrakt mellom komponist og forlegger drøftes.

Se flere hendelser