NKF på budsjetthøring hos Stortingets familie- og kulturkomité

Bente Leiknes Thorsen, Stine Sørlie og Jørgen Karlstrøm fra Komponistforeningens styre med høringsinnspill til kulturbudsjettet for Stortingets familie- og kulturkomite, mandag 22. oktober. Foto: Beate Styri/NKF

Norsk Komponistforening var på budsjetthøring hos Stortingets familie- og kulturkomite i dag, mandag 22. oktober. Følgende høringsnotat er levert til komiteen.

Høringsnotat om statsbudsjettet 2019 til Stortingets familie- og kulturkomite
Norsk Komponistforening, stiftet i 1917, er organisasjonen for alle profesjonelle komponister i Norge som jobber med musikk og lyd som kunstform. Foreningen arbeider for å fremme medlemmenes kunstneriske, politiske, økonomiske og sosiale interesser. Våre medlemmer skaper blant annet lydkunst, installasjoner, orkestermusikk,
kammermusikk, kor- og korpsmusikk, elektronisk musikk, performance, støy, jazz, scenisk musikk og filmmusikk.

Norsk Komponistforening vil fremheve 3 punkter vi mener komiteen bør se nærmere på.

1. Kompensasjon for kopiering til privat bruk, kap.337 post 70
Alle i Norge har en lovfestet rett til å kopiere åndsverk til privat bruk. For dette betaler staten en kompensasjon
til rettighetshaverne. I åndsverkloven som ble vedtatt tidligere i år, og trådte i kraft 1.juli, ble gruppen
rettighetshavere som har rett til kompensasjon utvidet med to store nye grupper av rettighetshavere, spesifikt
visuell kunst og litteratur. Dette skulle tilsi at kompensasjonen staten betaler økte. I forslaget til statsbudsjett
for 2019 er beløpet imidlertid bare KPI justert. Dette representerer i realiteten en kraftig reduksjon for hver
enkelt kunstner, da det nå er flere som skal dele på det bevilgede beløpet. Vi synes det er naturlig at når loven
nå omfatter langt flere må også beløpet justeres tilsvarende opp.

Forslag til merknad: Da den nye åndsverkloven trådte i kraft i 2018 ble kompensasjonsordningen for
privatkopiering av åndsverk utvidet. Med en stor gruppe nye kompensasjonsberettigede
rettighetshavere innenfor visuell kunst og litteratur, må bevilgningen gis en reell økning som reflekterer
at antallet rettighetshavere med rett til kompensasjon har økt betydelig.

2. Klasseromsdoktrinen
Regjeringen ble i forbindelse med vedtak av ny åndsverklov bedt av stortingsflertallet om å utrede mulighetene
for en avtalelisens som likestiller strømming med eksemplarfremstilling i klasserommet. Kulturdepartementet
varsler i budsjettet at de ønsker å vente med en slik utredning til etter at det kommende EU-direktivet om
opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) er vedtatt. Vi mener at dette ikke er tilfredsstillende.
Norske komponisters inntekter har over flere år vist en negativ tendens. Nedgangen kommer blant annet av
endringer i vederlagssituasjonen på grunn av internasjonale tilpassinger, at feltet digitaliseres, og at kollektiv
forvaltning er under press fra mange kanter. Vi vet også at bruken av norsk musikk i flere offentlig finansierte
institusjonene har gått betydelig ned. Når felt etter felt eroderes og alle politiske beslutninger som kan
korrigere dette skyves fram i tid, taper vi økonomisk og det har direkte virkning på produksjonen av kunst. Vi
ber om at komiteen klart signaliserer at det raskt må komme til en avklaring om klasseromsdoktrinen.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber departementet i kommende Kunstnermelding om å utrede mulighetene for avtalelisens som likestiller strømming med eksemplarfremstilling i klasserommet, da dette vil få konsekvenser for kunstnerøkonomien.

3. Statens kunstnerstipend, Kap. 321 Kunstnerformål, post 73 og 74
Det er gledelig at de langvarige stipendene nå er foreslått hevet til samme nivå som kunstnerstipendene
for øvrig. Det er likevel behov for en ytterligere styrking av stipendene, spesielt når det gjelder antallet stipend.
I gjennomsnitt er det bare 10% av søkerne som får stipend. I søkergruppen komponister er det likevel bare 5-
7,5% av søkerne som får arbeidsstipend. Det er meget lavt, samtidig som behovet er økende på grunn av
nedgang og bortfall av mange andre inntektskilder for komponister. Det er behov for flere stipender i alle felt
og antallet bør trappes betydelig opp de neste årene. Vi mener at det for 2019 bør innvilges 100 nye hjemler,
fordelt på de ulike feltene, med vekt på felt som har lavere tildelingsprosent enn gjennomsnittet. Dette vil ha
en kostnad på 30,6 millioner. Vi mener videre at stipendnivået bør knyttes til en lønnsvekstmekanisme som
sikrer en videre utvikling for å unngå at stipendene igjen havner bak den øvrige samfunnsutviklingen.

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen anerkjenner behovet for en styrking av
kunstnerstipendene, og stiller seg bak en økning på 100 hjemler til fordeling mellom de ulike
kunstnergruppene, med en beregnet kostnad på 30,6 millioner.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens
stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og
garantiinntekter, som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.
Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Jørgen Karlstrøm, styreleder
Stine Sørlie, nestleder
Bente Leiknes Thorsen, styremedlem
Ida Habbestad, daglig leder