Biografi
Alfred Janson (1937) kan se tilbake på et nesten 50-årig virke i norsk musikkliv. Mange av hans verker bærer preg av hans bakgrunn i jazz, og blant de tidligste komposisjoner finner vi flere for jazzbesetning. Fra 1962 av begynte han å komponere mer notebunden musikk. I 1966 vant hans orkesterverk "Konstruksjon og hymne" pris som beste ikke-hollandske verk i komposisjonskonkurransen ved Bilthoven-festivalen. Samme år fikk han sitt internasjonale gjennombrudd på Verdensmusikkdagene med "Kanon for kammerorkester og lydbånd".

Det er vanskelig å plassere Alfred Janson i noen stilmessig bås. Hans tidlige verker var i et modernistisk tonespråk. Men han søkte seg etter hvert over i mer tonale baner. Han er selv meget stolt av at Nocturne (1967) for blandet kor, celli, slagverk og harpe er blitt karakterisert som nyvennlighetens gjennombrudd i Norden. Han blir gjerne karakterisert som en moderne romantiker, som har latt seg inspirere både av jazz og elektronikk. Hans verker avspeiler kreativ kraft, originalitet og viljestyrke, samtidig som de har en lys lyrisk undertone. Han har ofte latt seg inspirere av politiske temaer, og er vel den eneste norske komponist som har oppnådd en demonstrasjon mot en fremførelse i Oslo Konserthus, fordi det aktuelle verk var en hilsen til Arne Treholt.