Verkliste
Søk hos MIC Norsk musikkinformasjon

Diskografi
Søk hos MIC Norsk musikkinformasjon

Biografi
Magnar Åm er født i 1952 i Trondheim. Han er utdannet organist og kantor ved Bergen Musikkonservatorium og har studert komposisjon med Ketil Hvoslef i Bergen og Ingvar Lidholm ved Musikhögskolan i Stockholm.

Magnar Åm debuterte som organist i 1971. Sitt gjennombrudd som komponist fikk han med verket Bøn (1972) for strykere, kor og sopransolist. Han er komponist på heltid, nå bosatt i Volda, der han også arbeider med barne- og ungdomskor. Han har Statens Garantiinntekt.

Mye av Magnar Åms musikk er kjennetegnet av en polyfon, fritt dissonerende eller fri-tonal stil, med et fortettet ekspressivt og samtidig asketisk, innadvent tonespråk. Melodisk og eksperimentelt arbeid går side om side, og de musikalske elementenes bevegelser i det konkrete, tredimensjonale rom har spilt en stadig viktigere rolle. I den senere tid har han også, i søken etter en mer ideell formidling av musikkens energi-budskap, latt verkene inneholde elementer som sprenger tilvante konsertritualer. Eksempler er Burfugls draum - et multimedia- verk, der korgrupper stadig stryker forbi publikum i ulike retninger, mens de bærer sine klanger med seg, på en stol - "visuell konsert", ikke helt blottet for komikk, for mimer, lydbånd og fire instrumentalister (med tekst av Torun Lian), kammerverket fritt fram - der musikerne ennå ikke er kommet i det stykket begynner, Tonebad - et mulitmedia-opplevelsesrom for én person om gangen (timebestilling!), med tekst av Liv Holtskog og visuelle installasjoner av Astri Eidseth Rygh, samt hans musikalske spegelbilde - et langsiktig improvisasjonsprosjekt der lyttere kan komme til komponisten og få et pianostykke på direkten tilegnet seg, inspirert av dem selv og deres egen utstråling der og da. Selv sier han:

"Tid og rom strukturert som musikk er ein ypperleg reiskap for den som søker å bevisstgjere den djupaste essensen i og meininga med seg sjølv, enten ein skaper, framfører eller lyttar. Men behaget ved å la ting bli ein vane er eit freistande slør og eit hinder i all søking, også her. Difor ser eg det sjølvsagt som ei oppgåve å pirke i gamle musikkformidlingsmåtar både tidt og ofte, - dels for å vekke, dels for å finne fram til nye ritual som betre kan styrke musikkens djupare funksjonar."

Magnar Åms produksjon spenner fra vokal- og kammermusikk via elektro-akustisk musikk til store orkesterverk og multi-media. Av hans senere ting kan nevnes punkt null (1979-83), symfonien min klode, mi sjel (1982), klavertrioen Fritonale samtalar (1986), orkesterverkene lyfter me som ein (1986), tidlaus energi (1991), og let båten gli stille ut (1989) - som samlet danner symfonien nærare no, og oratoriet ... og livet (1990), som er identisk med musikken til Pilegrimsspillet, skrevet til Nidarosdomen i Trondheim.