Mindre til de som skaper musikk

I dag var vi til stede da BIs rapport om konsekvensene digitaliseringen har hatt for norsk musikkbransje ble presentert. Vi har plukket ut noen av funnene vi mener har interesse for de som jobber med å skape musikk.

«Hva nå, digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» forteller om en inntektskonsentrasjon, hvor færre aktører får flere av inntektene fra bruk av musikk, og hvor stadig mindre går tilbake til de som skaper musikken.

Et hovedfunn i rapporten er at rettighetshavernes andel (både opphavere, utøvere og plateselskap) av den totale omsetningen i musikkbransjen har gått ned fra 39 til 33 prosentpoeng fra 2011 til 2017. Samtidig har strømmetjenestene økt sin andel av samlet omsetning fra 5 til 14 %, mens opphaverne og utøvernes andel isolert sett er redusert fra 29 til 24 %.

Fra rapporten vet vi at færre skapere og utøvere har høy inntekt (over 600 000 kr) i 2017 enn i 2007, og at utviklingen har vært bedre for fast ansatte i musikkrelatert virksomhet enn for frilansere og selvstendig næringsdrivende, slik de fleste av NKFs medlemmer er.

For skapere og utøvere utgjør konsert- og festivalvirksomhet den desidert største inntektskilden fra musikkrelatert virksomhet; gjennomsnittlig 40 % av total musikkrelatert inntekt i 2017.

Men fra 2007 til 2017 har musikernes inntektsandel fra konsert- og festivalvirksomhet (live) blitt redusert med gjennomsnittlig 6 %. Rambølls Kunst i tall 2017 viser parallelt at omsetningen fra konserter i Norge har økt med 10 % siden 2012. Det betyr at omsetningsveksten i live ikke kommer flertallet av norske musikere til gode.

Andelen av totale musikkrelaterte inntekter fra salg og strømming av innspilt musikk og salg av musikkverk har stått stille på gjennomsnittlig 8 % i perioden 2007-2017.

Andelen av vederlagsinntektene fra innspilt musikk (fysisk og digitalt) har gått ned i perioden 2010-2017. I 2010 og 2011 sto disse for ca. en fjerdedel av inntektene til opphaverne. I 2016 og 2017 har dette blitt redusert til ca. en femtedel.

Blant Tono-medlemmer som har hatt inntekter fra strømmetjenester står de ti prosentene med den høyeste inntjeningen for nesten 80 % av alle inntektene. I 2010 sto de for om lag 60 % av inntektene. Undersøkelsen viser en økt konsentrasjon i inntektsfordelingen, der de som har inntekter fra digitale kanaler utgjør en stadig mindre gruppe som og får en stadig større andel av inntektene.

Rapporten forteller også at kjønnsforskjellene snarere styrkes enn svekkes med digitaliseringen. Det blir flere kvinner i mellominntektskategorien 300 000-600 000 kr, men langt færre i inntektsgruppen over 600 000 kr. Også i Tono er inntektsforskjellene store, og blant dem som tjener mest (1 prosenttoppen) er kvinneandelen kun på 10 %.

For å bøte på noen av disse problemstillingene, foreslår rapporten flere tiltak:

A) Å heve norskandelen i radio med konsesjonskrav

Rapporten foreslår å vurdere en gjeninnføring av krav til norskandeler for DAB+-kanaler på lik linje for alle de tre riksdekkende tilbyderne.

B) Å innføre koding og registrering av fremført musikk

Når musikk publiseres uten korrekt informasjon om opphavere og utøvere til verket eller fremføringen, er det ressurskrevende for rettighetsforvalterne å identifisere bruken for å kreve kompensasjon. Dette er spesielt et problem for opphavere som kan miste inntekter fra SoMe-tjenester med brukergenerert innhold. Rapporten foreslår derfor at «det burde pålegges at all musikk som skal offentliggjøres og rapporteres til forvaltningsorganisasjoner og forlag, må inneholde korrekt og fullstendig informasjon, som også inkluderer informasjon om opphaveren av verket. Dette kan gjøres ved at koden som opphavsrettsselskapene benytter i sine verksdatabaser (ISCW-kode) legges inn, for identifikasjon av innholdet til opphavere i lys med transparensforpliktelsen i DSM-direktivet.»

C) Å bruke lovverket til å styrke opphavere og utøvendes situasjon

Fordi de skapende og utøvende kunstnerne i et lite kulturområde som det norske har utfordringer med å slå igjennom i konkurranse med andre store musikkland, og internasjonale nettverk og algoritmesystemer hos de store musikkaktørene ofte ikke er i favør av bruk av norsk musikk, foreslår rapporten «Å vurdere innføring av regler som kan styrke opphavere og utøvere i avtalesituasjonen. Her kan departementet vurdere tiltak som ligger i forslag til nytt DSMs direktiv, eller å vedta andre bestemmelser i favør av de skapende og utøvende, som for eksempel å stille strenge krav til klarhet i avtalene når andre gis rett til å bruke verket eller opptaket. Endringen kan i så fall gjennomføres i åndsverkloven.»

D) Å støtte pågående lovarbeid om rett til betaling for SoMe- aktivitet

Rapporten anbefaler at Norge støtter pågående holdnings- og lovarbeid for å sikre rettighetshaverne rett til vederlag for bruken av deres innhold på SoMe-plattformer.

E) Å gi musikkbransjen lån og risikoavlastning

F) Å styrke kunnskaps- og nettverksintensive ressurser og norsk eksport

G) Å vurdere abonnementsordninger for strømming av offentlige orkestre

H) Å ta fatt på nye undersøkelser, blant annet om forvaltningsorganisasjonenes rolle, digitale forretningsmodeller, samt utdanning og rekruttering

Relaterte artikler:
Les mer om fremleggingen og Komponistforeningens spørsmål i Ballade.
Aftenposten:Vil tvinge radiokanalene til å spille mer norsk musikk
Musikkultur:Konsekvenser av strømmetjenestene: Norske lyttere hører mindre på norsk musikk