Minneord om Bjørn G. Gjerstrøm (1939-2017)

Pensler og klaviatur. Varme toner og landskap.
– minneord om Bjørn Gunnarsson Gjerstrøm (1939-2017).

Komponisten, maleren, klaverpedagogen og kunstnermennesket Bjørn Gunnarsson Gjerstrøm gikk bort 7. mai. Vi som fikk gleden av å kjenne ham gjennom konsertprosjekter og CD-innspillinger med hans musikk, oppleve ham som bildende kunstner med flotte malerier av hav og landskap, og være gjest hos ham i hans sommerhus på Danmarks vestkyst, har mistet en god venn. Komponistgjengen som møtes før hver jul på Majorstua vil ikke være den samme lenger.

Bjørn Gunnarsson Gjerstrøm ble født 7. juni 1939, sønn av komponisten Gunnar Gjerstrøm (1891-1951) og den svenskfødte forfatter, pianist og klaverpedagog Elsa Gjerstrøm (1903-88) som var utdannet ved Musikaliska akademien i Stockholm. Hun hadde dermed de beste forutsetninger for å rettlede Bjørns første klaverspillende forsøk. I forbindelse med Bjørns 60-års jubileumskonsert i Gamle Logen, Oslo i juni 1999, og sin 65-års jubileumskonsert samme sted i juni 2004, skrev han følgende om sine foreldre: «Min mor og far som begge var sterke personligheter, kom til å bety svært meget for meg både menneskelig og musikalsk. Jeg fikk min første klaverundervisning av min mor som var musikkpedagog, og jeg gjorde mine første famlende forsøk på klaveret i 4-5-års alderen. Som sønn av komponisten Gunnar Gjerstrøm fikk jeg tidlig musikalske impulser fra hans musikktradisjon, der han hadde sin forankring i senromantikken, norsk folkemusikk og impresjonisme.»

Bjørn var usedvanlig tidlig ute som komponist. Med en far som i første rekke var klaverkomponist, og en mor som var klaverpedagog, ga det seg på en måte selv at han fikk et naturlig forhold til pianoet som instrument. Bjørn fullførte sin første komposisjon, et preludium, i 9-10-års alderen. Den første forlagsutgivelsen hadde han på Norsk Notestik & Forlag, fem klaverstykker, som han selv fremførte i norsk og svensk radio i 12- års alderen. At også Bjørn, som sine foreldre, hadde en sterk personlighet, ser vi på et filmklipp i Filmavisen fra 1951. Der presenteres han som Norges yngste komponist 12 år gammel – han spiller selv Berceuse og Den vilde rytter fra Fem småstykker for barn op. 1 (1948-51), og etter siste tone ser han med et kraftfullt blikk rett inn i kameraet, som om han vil forsikre seg om at vi virkelig har hørt det han har å fortelle gjennom musikken sin.

På 1960-tallet ble Trygve Lindeman og Conrad Baden hans lærere ved Musikkonservatoriet i Oslo, hvor han fikk undervisning i musikkteori, harmonilære og komposisjon. Samtidig fortsatte han undervisningen i klaver. Bjørn skrev selv ved nevnte jubileumskonserter: «Pianisten Waldemar Alme, som var min fars gode venn, ble ved siden av pianisten Ivar Johnsen mine klaverlærere etter mange års undervisning av min mor.»

Fra 1969-1976 fulgte omfattende private komposisjonsstudier med Halvard Johnsen.

Bjørn virket selv senere både som klaverlærer og som inspirator for nye komponistemner, og her kom hans praktisk-teoretiske bakgrunn til nytte. Han var i flere år medlem av Oslo Musikklærerforening (nå Musikkpedagogene Oslo), hvor han hadde diverse verv. Han var medlem i musikergruppen i Kunstnerforeningen og satt her i styret fra 2010-2014, og som vara 2014-16. Bjørn var også leder av Ny Musikks Komponistgruppe 1980-81.
Bjørn var aktiv på mange felt. Han holdt utstillinger av bilder i Pilestredet 16 i broren, maleren Jan Gunnarsson, sitt galleri (Galleri 16, 1971-74) han holdt på med silketrykk og hadde atelier ved Akerselven like ved Sannerbrua, og jobbet i mange år som kulissemaler i NRK.

Bjørns verkliste er omfattende. Sentralt i verklisten markerer klaverkonserten seg. Den ble urfremført i 1983 med Oslofilharmonien med Kjell Bækkelund som solist og Per Dreier som dirigent. Stavanger symfoniorkester fremførte den så året etter både i Stavanger og Bergen med samme solist og med Thomas Briccetti som dirigent. I anmeldelsen av konserten i Stavanger kan vi lese: «Moderne i ordets egentlige forstand er ikke komponistens tonesprog, noe som heller ikke på noen måte skal tjene som kriterium ved bedømmelse av musikk fra vår egen tid. Gjerstrøms musikk tilhører så avgjort vår tid og… den røper et så avgjort kompositorisk talent. Hans musikk viser idérikdom og evnen til å utforme denne» (Roland Lengauer i Rogalands Avis 1984).

Bækkelund var en nær venn og støtte for Bjørn i mesteparten av Bjørns komponistvirke, og han urfremførte mange av hans komposisjoner. En CD-innspilling av suiten Ved havet: 4 stykker for klaver, op. 5 (1971-75) er å finne på CD-platen «20th century Bækkelund» (1996) Disse stykkene spilte Bækkelund både her hjemme og i en rekke europeiske land, og er utgitt på Norsk Musikforlag. I en anmeldelse av platen skriver Morten E. Pedersen at disse fire klaverstykkene «har en vellykket balanse mellom satsteknikk og musikalsk fortellerglede i et moderat klanglig språk.» Bjørn skrev selv om Bækkelund: «Jeg har meget å takke Kjell Bækkelund for. Det var han som i sin tid så å si lanserte meg som komponist ved å fremføre noen av mine tidligere klaverkomposisjoner.»

Sentralt står også pianisten Øyvind Aase som har fremført både faren Gunnars og sønnen Bjørns musikk. CD-innspillingen «Two composers – Two generations» (Thema 1996) med musikk av far og sønn Gjerstrøm med Turid Nordal Haavik (sopran), Peter Herresthal (fiolin) og Øyvind Aase (klaver) er en sterk dokumentasjon av begges musikk. Bjørn tilegnet sin klaversonate op. 28 til Aase, som urfremførte både denne og en rekke andre av komponistens verker.

Selv om verkene for klaver er fremtredende rådet Bjørn over et langt større register enn utelukkende å skrive for sitt eget instrument. Hans produksjon omfatter kammermusikk med varierte instrumentkombinasjoner, orkestermusikk, musikk til kortfilm, solomusikk for ulike instrumenter med og uten klaverakkompagnement og stykker for gitar og akkordeon-ensemble. Sentralt i kammermusikken står Trio for fiolin, cello og klaver op. 18 (1985), skrevet til minne om hans egen bror som døde i 1981, og strykekvartetten op. 47 (2004). Bjørn har også skrevet sanger til dikt av Karin Boye, Stein Mehren, Peter R. Holm, Arnulf Øverland og dikt av sin egen mor Elsa Gjerstrøm. Mange av hans verk for fløyte; Three Interludes for fløyte solo op. 33 (1996-97), Three fairytales for fløyte og klaver op 32. (1996), og Fantasia per flauto contralto e pianoforte op. 40 (2000) er fremført en rekke ganger og innspilt på CD. Det samme er Sea-Interlude for fløyte solo (2006) og Metamorfoser for fløyte og gitar op. 15 (1982). Aria Appassionata for fiolin og klaver op. 20 (1988) finnes på nevnte innspilling med Peter Herresthal og Øyvind Aase fra 1996. Bjørn har fått flere av sine verk fremført i regi av institusjoner som Rikskonsertene og Ny Musikk. Bl.a Tre visjoner op. 16 (1983) som ble urfremført i 1984 av Ny Musikks Ensemble på Høvikodden Kunstsenter, og innspilt for NRK med Christian Eggen som dirigent i 1985.

I forbindelse med jubileumskonsertene i Gamle Logen uttalte Bjørn dette om sin musikk: «Jeg tror ingen behøver å la seg skremme av mitt tonespråk, da jeg tilhører den moderate fløy av samtidskomponistene. Min musikk er hovedsakelig av tonal karakter, men man kan også finne varierte stiluttrykk i min produksjon, da mitt tonespråk har utviklet seg mot en friere tonalitet og dissonansbehandling.»

I forbindelse med en felleskonsert Bjørn ga med en komponistkollega i Asker i 1990 uttalte han om musikken at: «Vi skaper begge samtidsmusikk, men ingen bør la seg skremme av den grunn. Vi tilhører ikke avantgardistene som forsøker å sprenge alle grenser. Vi må heller kunne betegnes som litt forsiktige modernister, og vi skaper tonal, nokså harmonisk musikk av en viss romantisk karakter» (Intervju i Asker og Bærums budstikke, 25.04.90).
Bjørns klaververk In memoriam (1979-80) som bærer undertittelen i senromantisk stil kan stå som et sinnbilde på denne holdningen, mens hans Sonate for klaver op. 28 (1993) antyder en tilnærming til et mer moderne og ekspressivt tonespråk- « et fint pianistisk verk med både rytmisk driv og spennende klanger…» -som Arvid O. Vollsnes har kalt det (Aftenposten 28.09.93).

Bjørn fanget gjerne opp viktige hendelser i samtiden som i neste omgang fant veien til notepapiret. Terrorhandlingene i New York 11. september 2001 gikk sterkt innpå ham, og resulterte i hans klaverstykke Melancholia op. 42, skrevet til minne om ofrene etter terroren. «Det ga», skrev Harald Glattre etter Øyvind Aases urfremførelse av stykket, «både karakter og en dimensjon av aktualitet til hele [konsert]programmet» (Musikkpedagogen nr. 1 2002).

Bjørn arrangerte konserter med sin musikk sammen med en rekke komponist- og musikerkolleger utover 1990- og 2000-tallet. Det er nå opp til oss alle, venner og musikerkolleger, å videreføre Bjørns musikk. Gutten fra filmavisen i 1951, Bjørn Gunnarsson Gjerstrøm, fortjener at vi stopper opp og lytter til hans musikk også i fremtiden.

På vegne av Norsk Komponistforening,
Torolf Mørk Karlsen
Kjell Marcussen

Relaterte sider: