HISTORIKK

Norsk Komponistforening (NKF) ble stiftet i Kristiania 24. oktober 1917:

”En generalforsamling avholdtes hos Brødrene Hals den 24. oktober 1917. Foreningens love, som var forberedt av en komité bestaaende av herrerne Eyvind Alnæs, Nils Larsen, Per Reidarson og Gerhard Schjelderup, vedtoges enstemmig. Man besluttet snarest mulig at indkræve avgifter av medlemmenes verker ved alle offentlige opførelser, og indtil videre gi avkald paa indtægter til fordel for foreningen.”

Det første styrets formann var Gerhard Schjelderup. Eyvind Alnæs var viseformann og David Monrad Johansen sekretær og kasserer. I styret satt dessuten Alf Hurum, Inga Lærum Liebich, Johan Backer Lunde og Trygve Torjussen.

Vederlag for bruk av musikk
I 1917 manglet man grunnlag, bortsett fra et par lovparagrafer om forfatter- og kunstnerrett, for å få musikkbrukerne til å betale for musikken de brukte. Den nystartede foreningen med 12 medlemmer hadde ikke stort annet å appellere til enn følelsen for moralsk forpliktelse. I det første skrivet ble avgiftene som skulle betales ved offentlige framførelser av komponistenes verker satt til:

1) Sanger og klaverstykker pr. stk: kr 1,00 til kr 3,00
2) Kammermusikk pr. stk: kr 3,00 til kr 6,00
3) Symfoni etc. pr stk: kr 10,00 til kr 50,00
4) Oratorium pr. stk: kr 60,00 til kr 100,00

Den første innkreving skjedde i sesongen 1918/19, og allerede i februar 1918 kom de første innbetalingene. For sanger ble det betalt 50 øre. for orkesterverker 10-25 kr og det samlede resultat for Norsk Komponistforening det første året var kr 67. Til sammenlikning betalte musikkbrukere i Norge i 2003 inn over 200 mill. kr til TONO. En 30 minutters symfoni innbringer i dag ved konsertframførelse ca 20 000 kr.

Åndsverksloven
Lov om åndsverker av 6. juni 1930 var et langt skritt videre i å sikre den skapende kunstneren økonomisk trygghet. Loven gir detaljerte regler for overføring av retten til andre, for alle former for bruk (og misbruk) av åndsverk.
Ennå før denne loven var blitt til virkelighet, hadde imidlertid NKF tatt et viktig skritt for å etablere en sikrere ordning av innkrevingen. Etter mønster av nabolandenes copyright-byråer organiserte daværende formann Arne Eggen, sammen med Tønnes Birknes, TONO, ”Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå” som også omfattet en egen gruppe for underholdningskomponister, tekstforfattere og musikkforleggere.

Et annet gjennomgangstema i komponistforeningens arbeid var den såkalte normalkontrakten, en fast avtale mellom komponistene og forleggerne. I april 1960 ble denne undertegnet, og skulle fra da av brukes i alle tilfeller av kontraktsforhold mellom en norsk komponist og et norsk forlag.

Styreformenn/-ledere siden starten i 1917
1917-1921: Gerhard Schelderup
1921-1923: Eyvind Alnæs
1923-1925: Per Reidarson
1925-1927: Trygve Torjussen
1927-1945: Arne Eggen
1945-1972: Klaus Egge
1972-1974: Finn Mortensen
1974-1979: Arne Nordheim
1979-1985: Kåre Kolberg
1985-1988: Sigurd Berge
1988-1991: Nils Henrik Asheim
1991-1997: Håkon Berge
1997-2002: Glenn Erik Haugland
2002-2006: Synne Skouen
2006-       : Asbjørn Schaathun

Norsk Komponistforening i dag
Foreningen har pr 1. november 2008 145 medlemmer. Det legges stor vekt på virksomheten utad, gjennom samarbeid med utøvere, festivaler og andre kulturinstitusjoner, samt samarbeid med andre kunstnerorganisasjoner. Foreningen er representert i mange institusjoner og råd, og er med på å innstille til en rekke andre. NKF kan selv bevilge finansiell støtte til prosjekter som involverer medlemmene og deres musikk, og arbeider for å styrke samarbeidet mellom norske komponister og sentrale framføringsinstitusjoner som bl.a. Oslo-filharmonien og Ultimafestivalen.
NKF forhandler på vegne av norske komponister om vederlag for bruk av medlemmenes musikk i en rekke sammenhenger som bl.a. utlån i bibliotek, bruk av musikk i media og offentlighet, kopiering av noter m.m.
Musikkfaglig utvalg har besluttende myndighet i kunstneriske og faglige spørsmål. Utvalget oppnevnes av generalforsamlingen, og avgjør søknader om medlemskap, repertoar for innspilling til Aurora, støtte til innspilling av medlemmenes musikk m.m.
Fra 1945 og fram til i dag har NKF gjennom sine fonogramutgivelser (i dag på etiketten Aurora) dokumentert et stort og representativt utvalg av norsk samtidsmusikk. Aurora-katalogen består i dag av flere enn 100 CD-utgivelser med over 1000 verker med alt fra orkestermusikk til improvisasjon og elektronika. NKFs samling av innspillinger representerer en unik dokumentasjon av norsk musikk fra det 20. århundre og fram til i dag.
NKF har i alle år arbeidet for økt promotering av norske musikkverk. Et viktig mål i så måte ble nådd i og med opprettelsen av Norsk Musikkinformasjon i 1979.
Norsk Komponistforening er medlem av Nordisk Komponistråd sammen med de øvrige nordiske lands komponistorganisasjoner. Nordisk Komponistråd arrangerer blant annet biennalen Nordiske Musikkdager som siden 1889 har vært arrangert på rundgang i de nordiske hovedstedene. I 2002 ble konseptet for festivalen endret, og NMD fant sted i Berlin under navnet MAGMA. Dette var første gang festivalen fant sted utenfor Norden, og med dette ønsket man å presentere den nordiske musikken for et bredere europeisk publikum. Nordiske Musikkdager blir fra og med 2006 en årlig festival, og skal igjen arrangeres av NKF i 2009.


MILEPÆLER I NKFs HISTORIE

1912
Norsk Tonekunstnersamfunn (NTS) blir stiftet.

1916
Signe Lunds avisartikkel "Våre komponisters kår" avstedkommer inngående diskusjoner i NTS.

1917
24. oktober: "En generalforsamling avholdes hos Brødrene Hals 24. oktober 1917. Foreningens love, som var forberedt av en komité bestående av herrene Eyvind Alnæs, Nils Larsen, Per Reidarson og Gerhard Schjelderup vedtoges enstemmig.
Man beluttede snarest mulig at indkræve avgifter av medlemmernes verker ved alle offentlige opførelser, og indtil videre at gi avkald på alle indtægter til fordel for foreningen. Den årlige kontingent bestemtes til kr. 5,00. Til medlemmer av bestyrelsen valgtes Eyvind Alnæs, Alf Hurum, fru Lærum Liebich, David Monrad Johansen, Gerhard Schjelderup. Til suppleanter valgtes Johan Backer-Lunde og Trygve Torjussen. På bestyrelsesmøte ble Schjelderup valgt til formand, Alnæs til viceformand og Monrad Johansen til sekretær og kasserer. Fru Lærum Liebich påtok sig foreløpig at kontrollere offentlige opførelser i Kristiania og indkræve avgift av de tantiemepliktige verker.
Det besluttedes også at forhandle med de nordiske forlag, som allerede besidder opførelsesretten til adskillige av medlemmenes verker. Særlig blev det fremhævet at det er av største betydning for foreningen at få overdraget opførselsretten til samtlige norske verker." (Fra første referat i NKFs styreprotokoll)

1918
1. januar: NKF bekjentgjør at det vil bli krevd "avgifter" av norske komponisters verker ved konserter og offentlige oppførelser. De innkomne midler går til et fond som driftskapital for foreningen. NKF har 17 medlemmer.

1922
Drøftelser om normalkontrakt mellom komponist og forlegger kommer i gang.

1925
Oppførelsesavgiften går direkte til komponistene, som avstår 10 % til Norsk Komponistforening for dens arbeid.

1926
Inntektene av alle frie komposisjoner inngår som en del av NKFs innkrevingsarbeid.

1927
NKF setter i gang en vervekampanje for å få med kunstnerisk kvalifiserte norske komponister som inntil da hadde stått utenfor.

1928
27. november: NKF oppretter TONO, som skal ta seg av innkrevingen av fremføringsvederlag. Som moderforening skal NKF ha 4 av TONOs 7 styremedlemmer.
NKF har nå 44 medlemmer.

1929
Oslo bys kulturstipend blir opprettet.

1930
Olaf Schous legat blir opprettet. Likeledes TONOs fond for komponister og deres etterlatte.
NKFs styre og NTS danner felles innstillingskomité for statens legater og stipender.

1934
Med midler fra TONO blir NKFs "propagandakontor" opprettet. Hovedformålet er å spre norsk samtidsmusikk.

1936
NKF organiserer medlemskvelder med fremføring av nyere norsk musikk som hovedingrediens. Disse musikkveldene ble organisert med jevne mellomrom til 1945. Etter hvert overtok organisasjonen Ny Musikk denne virksomheten.

1943
Opprettelse av tidsskriftet "Norsk Musikkliv" som fast medlemsorgan for NKF. Tidsskriftet ble avviklet i 1950, samtidig med at tidsskriftet "Nordisk Musikkultur" ble opprettet.

1945
Opprettelse av Nordisk Komponistråd, som arbeider med normalkontrakt, avtale for leie av notemateriale og Nordiske Musikkdager.

1946
NKF oppretter “Sakkyndig råd”, som avlaster styret i saker der kunstnerisk vurdering er sentralt.

1949
Innvielsen av Oslo Rådhus og Oslo bys jubileum. NKF setter opp komposisjonskonkurranse i anledningen.
Statens komponiststipend heves til kr. 5 000.

1950
Christian Sindings fond blir opprettet.
Stortinget bevilger 2 - 3-årige stipender á kr. 3 000 per år

1951
UNESCOs internasjonale musikkråd, IMC/CIM, opprettes. CIM arrangerer årlige møter under navnet "Rostrum of composers".

1952
NKFs propagandakomité initierer utbygging av et lydbåndarkiv for norske verker.

1956
TONOs stipendkomité setter av kr. 5.000 til en konkurranse om kammermusikk – en forløper til "Årets verk".

1958
Staten oppretter kunstnerlønn.

1959
Avtale med Egil Monn-Iversen AS og Norsk Musikkproduksjon om utgivelse av verker på plate.

1960
Opprettelse av Statens Musikkråd.
Normalkontrakten med forleggerne foreligger. Kontrakten er bindende for NKFs medlemmer. NKF er nå å oppfatte som en fagforening.
Nordisk Komponistråd vedtar at også elektronisk musikk kan inngå i programmene til Nordiske Musikkdager.

1963
Avtale med Norsk Phonogram A/S (Philips) om produksjon av plater med norsk samtidsmusikk.

1964
Nordisk Råds musikkpris blir etablert. Prisen er på 50.000 DKR og deles ut hvert 3. år.

1965
"Årets verk"-prisen blir stiftet etter vedtak i TONOs representantskap.
Musikkselskabet Harmonien utskriver en komponistkonkurranse i forbindelse med sitt 200-årsjubileum.
Det Norske Kulturfond opprettes.

1966
Det Norske Komponistfond har sin første avkastning.

1967
NKFs 50-årsjubileum. Begivenheten markeres ved forskjellige tilstelninger og arrangementer i Oslo som går over fem dager. Selve dagen, 24, oktober, var H.M. Kong Olav tilstede ved jubileets orkesterkonsert. I løpet av jubileet blir fem bestillingsverk urfremført, og i anledning jubileet blir det utgitt tre grammofonplater.

1971
Nordisk Komponistråds 25-årsjubileum blir feiret 29. oktober 1971 i Oslo, med en symfonikonsert i Aulaen og påfølgende middag på Munch-museet.

1973
NKF inngår avtale med NRK angående bestilling av spesialkomponert musikk til bruk i radio- og fjernsynsteatrets dramatiske sendinger.
NKF inngår avtale med Norsk Musikkforleggerforening om trykningsbidrag til noter.
NKF inngår avtale med de berørte parter om musikk til norske spillefilmer i fjernsynet.
NKF oppretter en pris for utøvere. Den første som mottar prisen er Kjell Bækkelund.
NKF støtter opprettelsen og driften av et studio for elektronisk musikk i Norge sammen med Norges musikkhøgskole, Kunstsenteret Høvikodden og Norsk kulturråd.

1975
Offisiell åpning av Norsk Studio for Elektronisk Musikk 11. november på Høvikodden.

1977
Åpning av Oslo Konserthus 22. mars 1977. I den anledning kjøpte konserthuset 11 komposisjoner, hvorav 8 var komponert av NKF-medlemmer.
24. oktober: 60-års jubileum for NKF som markeres med mottakelse i Oslo Konserthus og påfølgende konsert i Konserthusets lille sal.

1978
Garantiinntekt blir for første gang tildelt to komponister i 1978, etter innstilling fra NKFs stipendkomité.

1979
Norsk Musikkinformasjon (NMI) åpner offisielt sine dører 13. juni 1978. NKFs store note- og lydbåndarkiv med tilhørende opplysningskartotek blir overflyttet. NMI skal også ta seg av kopiering og stemmeutskrifter og spredning av “propagandamateriale” (noter, fonogram, biografier, verkfortegnelser m.m.).

1980
Plateserien "Contemporary Music from Norway" utgis i samarbeid med Polygram A/S. Contemporary-serien ble tildelt Spellemannprisen i åpen klasse i 1980.

1983
Opprettelsen av eget innspillingskontor for NKF og NOPA, som tar seg av innspilling, produksjon og markedsføring av NKFs /NOPAs egne plater.
Et nyopprettet videoutvalg arbeider med en prøveproduksjon på video.

1985
Musikkdistribusjon AS, et ordrekontor for "smalt" repertoar på CD, blir opprettet.
NKF og NOPA går inn i Musikkdistribusjon AS med til sammen 40 % av aksjekapitalen.
NKF og Trondheim Symfoniorkester samarbeider om "Komponistverkstedet" i Trondheim.
Alf og Leslie Hurums minnefond blir opprettet.

1990
Verdensmusikkdagene (ISCM) arrangeres i Oslo.

1992
NKF feirer 75-årsjubileum. Til feiringen utgis et tobinds bokverk:
"Norsk Samtidsmusikk gjennom 25 år" og "Norsk Samtidsmusikk; Arrangement, arenaer og aktører." NKF arrangerer også en jubileumsfestival med til sammen 15 konserter med verker av egne medlemmer.
NKF etablerer CD-etiketten HEMERA, hvor komponistenes egenproduserte innspillinger skal profileres.

1993
Norsk Senter for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM) blir formelt etablert i forbindelse med årets Ultimafestival. Virksomheten starter i nyåpnede lokaler ved Chateau Neuf i 1994.

1994
NKF inngår avtale med Norske Film- og videoprodusenters forening angående bestillingshonorar for musikk til spillefilm og dramatiske kortfilmer.

1995
NKF selger sine aksjer i Musikkdistribusjon A/S og deltar i opprettelsen av Musikkoperatørene A/S, et uavhengig distribusjonsselskap for norsk musikk.
NKF inngår samarbeid med Rikskonsertene, Ny Musikk, Norsk Musikkinformasjon og NRK om utgivelsen av tidsskriftet “Nye Musikken”.

1996
NKF oppretter komponistbolig i Paris, til arbeidsopphold for medlemmene.
Musikalsk utvekslingsprosjekt med Japan og kulturpolitisk samarbeid med Sør-Afrika igangsettes.

1997
“Operatoriet” etableres som et samarbeid mellom Norsk Komponistforening, Den Norske Opera og Opera Vest, for å stimulere til produksjon av ny norsk musikkdramatikk. “Ballettlaboratoriet” opprettes etter samme prinsipp.
Tidsskriftet “Nye Musikken” nedlegges. NKF etablerer “Årbok for norsk samtidsmusikk”.

1998
Årets Verk erstattes av opphavsmannsprisen “Edvard” – et samarbeid mellom NKF, NOPA og TONO. Prisen deles ut for første gang under et direktesendt TV-show fra Grieghallen under festspillene i Bergen. De første prisvinnerne fra NKF var John Persen, Jon Øivind Ness og Knut Nystedt.

1999
Det årlige fagseminaret i Åsgårdstrand arrangeres for første gang med temaet: “Verket i offentligheten”.

2000
“Årbok for samtidsmusikk” nedlegges til fordel for en årlig essaysamling som får navnet “Lydskrift”.
NKF oppretter ny stilling som generalsekretær i administrasjonen.
CD-etiketten Hemera avvikles, og alle CD-utgivelser fra NKF har heretter navnet Aurora.
Norsk Musikkinformasjon åpner nettstedet “Ballade” med støtte fra NKF.
Nordiske Musikkdager 2002 blir vedtatt lagt til Berlin, og Rolf Gupta blir engasjert som kunstnerisk leder.

2001
Samarbeidet med NOPA videreutvikles og det underskrives en intensjonsavtale som bl.a. innebærer samlokalisering og utarbeidelse av en felles politisk plattform for en rekke saker.
NKF er vertskap for det internasjonale operaforumet “NewOp”.

2002
Synne Skouen blir valgt til NKFs første kvinnelige leder.
Nordiske Musikkdager arrangeres av NKF, for første gang utenfor Norden, og lanseres under navnet Magma i Berlin.

2003
Det nordiske samarbeidet intensiveres og oppgraderes i kjølvannet av Magma. Nordisk Komponistråd utarbeider en strategisk handlingsplan og starter målrettet markedsføring av nordisk musikk og nettverksbygging overfor utenlandske festivaler. Arbeidet generer nye arenaer for norske komponister, og blant annet blir Lasse Thoresen invitert som 3-årig artist-in-residence til den prestisjetunge Radio France-festivalen Présences i Paris.
Administrasjonen evalueres og omorganiseres; generalsekretærstillingen avvikles og Hege Imerslund ansettes som administrativ leder.

2004
Det nye operahuset i Bjørvika er under bygging, og interessen for opera er økende. NKF starter et prosjekt for å sikre mer tidsmessige vilkår for skaping av ny musikkdramatikk. Det tas blant annet initiativ til forhandlinger med Den Norske Opera om en mer oppdatert normalkontrakt for bestilling av opera, hvor avtalefestet rett til framføringsvederlag står sentralt.
Nordiske Musikkdager arrangeres i København.

2005
Norsk Komponistforening og NOPA samlokaliserer sine administrasjoner og flytter til Kongens gate 4, sammen med en rekke andre musikkbedrifter og -organisasjoner som Ultimafestivalen, Det Norske Kammerorkester, Oslo Sinfonietta, Det Norske Solistkor, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, FONO, Musikkoperatørene med flere. Det innledes nye forhandlinger med NOPA om viderutvikling av samarbeidsavtalen.
En behovsundersøkelse gjennomføres blant medlemmene.
NKF lanserer nye nettsider.
Ved utgangen av 2005 har NKF 132 medlemmer.