Dårlig tenkt tenketank

Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen lørdag 25. januar 2020.

Kulturrådets forsøk på «å rette opp i noen misforståelser om Kulturrådets tenketank» understreker tenketankens manglende kunstnerrepresentasjon. 

Kulturrådet igangsatte i 2019 det treårige utviklingsprosjektet «Kulturøkonomi». Prosjektet er plassert i Kulturrådets administrative linje, og ikke knytta til Norsk kulturfond eller Rådet. I desember ble det opprettet en tenketank for Kulturøkonomi. Målet er ifølge Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet, «å nå frem til et større publikum og sikre at både bransjeaktører, institusjoner og kunstnerne kan øke egeninntjeningen og lønnsomheten i kulturnæringene.» Da tenketanken og sammensetningen av den fikk kritikk av kunstnerne, kom tilsvaret «Misforstått om Kulturrådets nye tenketank» (Henning Mongstad, rådgiver for Kulturrådets nye tenketank, Subjekt 20.12.19). Det ble presisert at tenketanken «er et utvalg som skal peke på muligheter og utfordringer i norske kunst- og kulturinstitusjoner spesielt.» Dette skiller seg fra den første setningen i pressemeldingen sendt ut i Desember, hvor det sto at «Kulturrådet har samlet en rekke ressurspersoner i en tenketank som skal bidra til å belyse hele økosystemet i kulturøkonomien i årene som kommer, og se institusjonsfeltet, kunstnerøkonomien og kulturell og kreativ næring i sammenheng.»

Der avsender tror at presiseringen i tilsvaret bidrar til en forståelse for denne tenketanken, så bidrar den heller til å bekrefte mistilliten.

I Kulturrådets tenketank inviteres arbeidsgiverorganisasjonene og institusjonene inn, mens organisasjonene til de skaper kunsten, kunstnerne, holdes utenfor. Hvordan er det mulig å komme med gode råd om hvordan kunst- og kulturinstitusjoner skal utvikles i framtida, uten at de som faktisk skaper innholdet og fremfører kunsten hentes inn i samtalen? Eller dersom tenketanken, slik Danielsen sier, skal komme med innspill til hvordan kunstnerne skal øke egeninntjeningen, hvordan er det mulig å ikke ta med en eneste kunstnerorganisasjon i rådslagingen? La oss dra en sammenligning: Ville fagorganiserte, la oss si sykepleiere, hatt tillit til at kun direktører og mellomledere satt og snakka om hvordan sykepleiernes vilkår og sykehusdriften skulle se ut i framtida?

Sammensetningen av tenketanken bryter trepartssamarbeidsmodellen som vi har i resten av samfunnet, og utvalget fremstår som interessevridd.

En tenketank skal koble kunnskap og politikk, og fremme ideer. Det er noe kunstnerne kan og noe kunstnerorganisasjonene har lang erfaring med å gjøre.

Vi forventer å bli inkludert. Hvis ikke fremstår tenketanken uten legitimitet.  For når de lange tankene skal tenkes og god kunstpolitikk utvikles må kunstnernes organisasjoner inkluderes. 

Kunstnerpolitisk utvalg i Kunstnernettverket, Heidi Marie Kriznik, Ruben Steinum, Kristine Karåla Øren, Anne Kokkin, Hanne Øverland, Jørgen Karlstrøm,