Komponistforeningen fremmer to konkrete tiltak i neste revisjon av NRK-plakaten

I mai var styreleder Jørgen Karlstrøm og daglig leder Ida Habbestad i møte med Kulturdepartementet (KUD) vedrørende NRK-plakaten og norsk musikkliv.

Siden den gang har flere kulturaktører problematisert og satt søkelys på NRKs kulturelle ansvar i samfunnsoppdraget.

Onsdag 30. september påpekte Jørgen Karlstrøm i Vårt Land at det er kollisjonskurs mellom NRKs strategi og måloppnåelse, og at NRK-plakatens ordlyd er for vag.

– Strategien NRK har valgt for radiokanalene er ikke egnet for å tilfredsstille intensjonen i lovplakaten, og den vage formuleringen av kravet gjør at de alltid kan si at de oppfyller ordlyden, selv om de ikke oppfyller intensjonen, sa Karlstrøm. Både direktør Mari Velsand i Medietilsynet og kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja kommenterte saken.

Samme dag sendte Komponistforeningen et nytt innspill til KUD med to konkrete tiltak i neste revisjon av NRK-plakaten:

  • Kravet til norskandel i NRK-plakaten bør gjelde samtlige radiokanaler, ikke bare P1, P2 og P3. På denne måten likebehandles alle musikkuttrykk.
  • I definisjonen av norsk musikk bør NRKs musikkbruk måles på to parametere: både utøvende og skapende virksomhet. Da vil man likebehandle flere deler av norsk musikkliv, som i stor grad er avhengige av hverandre.
Komponistforeningens daglige leder Ida Habbestad og styreleder Jørgen Karlstrøm har sendt innspill til KUD med to konkrete tiltak til neste revisjon av NRK-plakaten. Foto: Renate Madsen

Videre skriver vi også om de prinsipielle aspektene rundt ytringsfrihet og redaksjonelle valg sett i lys av det samfunnsansvaret NRK-redaksjonen har:

I dagens situasjon, sterkt påvirket av koronatiltak, mener vi at det er ønskelig med en politisk diskusjon om, og gjennomgang av, de prinsipielle og strukturelle føringene i NRK-plakaten. Målet er ikke å detaljstyre redaksjonelle valg, men å sikre at samfunnsansvaret er tydelig manifestert som det redaksjonelle grunnlaget.

Norsk Komponistforening setter ytringsfriheten i det norske samfunnet svært høyt. Å legge til rette for enkeltindividets, medienes og kunstnernes mulighet til å ta del i samfunnsdebatten fra sine ståsteder, er en verdi for oss. Vi opplever det derfor som et paradoks at hensynet til redaksjonell frihet benyttes som argumentasjon for en utvikling vi har sett over tid i NRK: Mangfoldet av norsk musikk må vike plass for en langt mer ensidig presentasjon av norsk musikk, og tilsvarende fra utlandet. 

Utviklingen illustreres i grafen under, som viser andelen rettighetsbelagt musikk skrevet av en norsk komponist eller låtskriver målt mot all annen musikk NRK brukte i 2019. For ikke lenge siden ble det spilt mye musikk på NRK P2. Dette har NKR nå gått bort fra. Grafen viser et svært lavt antall minutter med musikk i P2, sammenlignet med P1 og P3. Dette går ut over alle sjangre som før ble spilt på P2, deriblant norsk jazz og klassisk kunstmusikk. NRK har argumentert med at disse sjangrene nå har fått sine egne kanaler, NRK Klassisk og NRK Jazz. Vi mener at det ikke er en riktig fremstilling av situasjonen.

Tall fra TONO – NRKs musikkbruk i 2019 målt i antall minutter spilt. Hver linje på Y-aksen representerer 100.000 minutter musikk.
Norsk rettighetsbelagt repertoar (gul graf), all annen musikk (grå graf) – NRK radio.
Se pdf for bedre oppløsning.

Som man kan se av grafen, er andelen musikk skrevet av en norsk opphaver i NRK Klassisk og Jazz betydelig lavere enn det den var på P2, og marginal sammenliknet med alle radiokanaler i grafen. Minuttantallet for ny norsk musikk på NRK Klassisk er omlag på samme nivå som på NRK nyheter. Minuttantallet utgjør bare litt over en tiendedel av antallet minutter norsk musikk som spilles på eksempelvis P3: 18.000 minutter mot 160.000 minutter.

Les hele innspillet til KUD her>>>

Se intervju i Vårt Land: Hevder NRK omgår kravet om norsk musikk >>>