Mer norsk musikk i institusjonene!

I dag besøker vi Familie- og kulturkomiteen på Stortinget for budsjetthøringene om kulturbudsjettet for 2020. Vi vil blant annet påpeke behovet for at politikerne tilrettelegger for mer bruk av norsk musikk.

Nestleder Stine Sørlie og styreleder Jørgen Karlstrøm. Foto: Renate Madsen

I høringsnotatet vårt, som du kan lese her, påpeker vi blant annet at det fremdeles mangler nye midler i ordningene som skal kompensere for privatkopiering, hele to budsjettår etter at den nye åndsverkloven åpnet for at en vesentlig større gruppe kunstnere har rett til midlene. Konsekvensen er en svekking av denne ordningen. Vi påpeker også at behovet for nye stipendhjemler til kunstnerne er vesentlig større enn det som er foreslått i budsjettet for 2020.

Vår viktigste sak vil imidlertid være situasjonen for norsk kunstmusikk i norske institusjoner.

Stortingshøringene er en viktig anledning til å få gjort politikerne oppmerksomme på resultater av bevilgningene de gjør — og ikke. I repertoarundersøkelsen vi har laget, finner vi både positive og negative tendenser, både for bruken av norsk musikk og for hvordan man tenker mangfold i musikken. Vi kommer til å fremheve de positive sidene, som vi ser i sammenheng med vårt arbeid for likestilling. Samtidig mener vi det er nødvendig at Stortinget og departementet legger opp tildelingene på en slik måte at det blir mer attraktivt å spille norsk musikk, sier styreleder Jørgen Karlstrøm i forkant av høringen.

Han peker på at rapporteringsrutinene i seg selv er en utfordring, og medvirkende til at denne saken er vanskelig å snakke om.

Rapporteringsrutinene er ikke godt nok utviklet, og det er ikke lett for en politisk ledelse å vite hvordan situasjonen for fremføring av norsk kunstmusikk ser ut. Vi har laget undersøkelsen for å ha et godt grunnlag for videre diskusjon og samtale om dette emnet, sier han.

En av de største utfordringene for å oppnå endring innen området er kulturpolitikernes respekt for armlengdes avstand.

Når vi har argumentert for behovet for at det stilles krav til bruk om norsk musikk, har vi som regel blitt møtt med et viktig prinsipp for mange kunstnere, nemlig at det ikke skal være noen statlig styring av måten et kunstnerisk innhold utformes på. Det er vi enige i. Samtidig ser vi på flere eksempler innen mange andre områder, både i næringsliv og landbruk, at det kan være nødvendig med tiltak for å sikre at det også finnes norsk virksomhet innen disse områdene. Vi mener at man kan sikre nyskaping i norsk musikkliv uten å blande seg i kunstnerisk ytringsfrihet for øvrig, og vi ser at kulturministeren har forståelse for dette i andre sammenhenger, sist gjennom utspillet hvor hun vurderer krav om norskandel i strømmetjenester som Netflix.

Hør vårt tre minutters innlegg i Stortingets familie- og kulturkomité den 21. oktober.

Relaterte lenker:
Komponistforeningens høringsnotat til kulturbudsjettet
Ny BI-rapport vil gjeninnføre krav om norskandel hos P4 og Radio Norge
Hvordan står det til med fremføringen av norsk kunstmusikk i Norge?