NKFs innspill til Statsbudsjettet for 2021

Statsbudsjettet for 2021 er nå på høring i Stortinget. Dette er Norsk Komponistforenings innspill til Prop. 1 S for budsjettåret 2021. Forslagene omhandler kapitlene 320, 323 og 325 i Kulturbudsjettet. Fredag 20. oktober deltar styreleder Jørgen Karlstrøm i Familie- og kulturkomiteens høring om Stadsbudsjettet.

1: Kap. 320 post 74. Merknad til omorganiseringen av Kulturrådet

Kulturdepartementet foreslår gjennom Prop. 1 S en betydelig omstrukturering av forvaltningen av kulturfeltet. Blant annet er det foreslått å flytte flere ansvarsområder og oppgaver fra departementet til statsbudsjettet og til kap. 320 Norsk kulturråd. I tillegg er det forslag om enkelte overflytninger fra Norsk kulturfond til departementet.

For oss ser det ut til at omstruktureringen innebærer en betydelig ansvarsoverføring til én instans (direktoratdelen av Kulturrådet), og vi synes det står i motstrid til at regjeringen i begge stortingsperiodene har snakket om maktspredning. Det er viktig at disse endringene får en nærmere redegjørelse, og at kulturfeltet er involvert. Komponistforeningen viser til Kunstnernettverkets forslag til merknad, som vi slutter oss til.

Det er oppsiktsvekkende at det kommer en omfattende restrukturering av hele kulturfeltet nå, midt i en pandemi. Det er også uheldig at endringene gjøres uten at problembeskrivelsen/behovet for dem er redegjort for, uten noen konsekvensutredning og uten at kulturfeltet er spurt om råd. På spørsmål om prosessen, har vi kun fått knapp informasjon. Vi er ikke gjort kjent med at det er gjort noen høring i forbindelse med prosessen, og vi lurer også på om endringene har blitt redegjort for ovenfor Stortinget og Familie- og kulturkomiteen. For oss virker denne prosessen å ha vært svært lukket.

Det er behov for dialog om ulike prinsipielle forvaltnings- og styringsrelaterte forhold knyttet til denne omstruktureringen. Et slikt er prinsippet om armlengdes avstand. Vi ser argumentasjonen til departementet i budsjettforslaget om at endringene er ment å rendyrke Kulturfondet til prosjekter og tiltak som et faglig fritt organ. Det vurderer vi som fornuftig.

Samtidig ser det ut som at denne uttalte retningen fravikes i noen tilfeller. Blant annet er aktører som bør vurderes kunstfaglig og på samme vilkår som andre tilskuddsmottakere i Kulturfondet flyttet ut – uten at vi kan se prinsippene som ligger bak.

Vi deler blant annet av disse grunnene bekymringen med flere andre aktører på feltet – og vil her vise til innspill fra Kunstnernettverket, og fra Music Norway.

2: Kap. 320 post 55. Behov for en bevilgningsøkning til Kulturfondet

Kulturfondet har knapt vært indeksregulert de siste årene og det er behov for en større bevilgningsøkning. Kulturfondet forvalter det frie skapende og utøvende feltet, blant annet gjennom den viktigste ordningen for komponistene, støtte til bestillingsverk. I ordningen har det i perioden 2015-2019 vært en realnedgang eller stillstand i bevilgninger til bestillinger til komponistene vi representerer, nærmere beskrevet i vårt innspill til Kunstnermeldingen. I samme periode har medlemstallet i Norsk Komponistforening økt betraktelig. Uten en økt bevilgning har Kulturrådet heller ingen mulighet til å øke bevilgningene til bestilling av nye verk. Økningen bør i ordningen for støtte til bestillingsverk minimum tilsvare den samlede veksten i KPI siden 2015. Det forutsetter en større økning til fondet som helhet enn det som nå ligger i budsjettforslaget.

3: Kap 323 post 70. Behov for norsk musikk ved institusjonene

Det er foreslått en økning på 140 millioner til de store musikk- og scenekunstinstitusjonene. Begrunnelsen er at de ikke omfattes av andre kompensasjons- og stimuleringsordninger, og at det er ønskelig at de kan fortsette sin virksomhet til tross for lavere billettinntekter, som følger av smittevernsrestriksjonene. Slik Komponistforeningen oppfatter det, gir denne kompensasjonen en fordring til orkestrene om at de også bør bidra til at kunstnere som ikke omfattes tilstrekkelig av ordningene, har gode vilkår. De ordningene og kompensasjonene som har vært opprettet gjennom året, har i liten grad truffet komponister og norske opphavere, og det er derfor svært viktig for oss at orkestrene er seg bevisst bruken av norsk musikk. Orkestrene kan ta del i ansvaret for å opprettholde den musikalske næringskjeden ved å fremføre ny, norsk musikk, gjøre innspilinger av ny norsk musikk, eller andre typer prosjekter.

Vår repertoarundersøkelse fra 2019 viste også at orkestrene i særdeleshet tar lite ansvar for den nye musikken som skrives i Norge. Bare omlag 1 prosent av musikken de fremfører er urfremføringer, og i gjennomsnitt fremfører de 11 prosent musikk skrevet av en norsk komponist, med enkelte institusjoner som ligger langt under dette. Flere av dem har også en tilsvarende lav andel musikk skrevet de siste 30 år. Både den lave andelen norsk musikk og den lave andelen ny musikk viser at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder å ivareta den norske kulturarven, og å sørge for muligheter for nyskaping og mangfold i vår egen samtid.

Vi vil derfor be komiteen om å presisere viktigheten av utvikling og fremføring av ny norsk musikk i forbindelse med bevilgningene innen kap. 323 post 70.

4: Kap 325 post 77. Flere varige stipendhjemler

Kunstnerstipend er et godt virkemiddel for å gjøre det mulig for våre medlemmer å opprettholde sin produksjon og slik bidra til økt aktivitet og ent mangfoldig musikkliv. Vi er glad for at det i budsjettet foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner til 309 stipend, hvorav 4 permanente nye hjemler. I den vanskelige situasjonen kunst- og kulturfeltet er i, er dette helt nødvendig for å kunne holde aktiviteten oppe. Samtidig mener vi at behovet for kontinuitet og forutsigbarhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Vi har tidligere spilt inn et behov for i alle fall 100 nye hjemler i løpet av 2020 og 2021. 37 er her realisert i forbindelse med bevilgningen på budsjettet for 2020. Det er dermed som et minimum behov for at 59 av de hjemlene som er foreslått som midlertidige for 2021, gjøres om til faste hjemler gjennom dette budsjettet.

Vi ber imidlertid departementet se på den helhetlige tilbakemeldingen fra Kunstnernettverket om det samme, med et skissert behov for totalt 200 nye hjemler over en femårsperiode.

5: Kap. 325 post 77. Ekstraordinær bevilgning til TONO

Regjeringen foreslår å bruke 2, 25 milliarder til en stimuleringsordning for å sikre økt aktivitet på kulturfeltet. Komponistforeningen ser positivt på en slik ordning. Vi registrerer at det i budsjettdokumentet står at «Ordningen forutsetter at alle involverte underleverandører honoreres av arrangører i tråd med inngåtte avtaler» og senere at «målet er at hele næringskjeden tas i bruk». Komponistforeningen forutsetter at man med leverandører også innlemmer vederlag for bruk av musikk og at man ser på skaperne av innholdet som del av næringskjeden for musikalske opplevelser. Vi viser til vårt innspill til den midlertidige forskriften, hvor vi foreslår presiseringer for å sikre dette formålet.

Som TONO påpeker i sitt høringssvar, falt rettighetshavere utenom kompensasjonsordningen som var ment å skulle dekke tap for 2020 mellom mars og oktober. TONO viser i sitt innspill at tapene ikke begrenser seg til konsertmarkedet, men rammer opphavernes TONO-inntekter også fra andre markedsområder (som kino, kafeer, hoteller, treningssentre mv). Selv om den foreslåtte stimuleringsordningen antas å løse noen av utfordringene som kommer – gitt at stimuleringsordningen virker etter intensjonen og tilgodeser hele næringskjeden inkludert opphavere – vil ikke inntektstapet TONO allerede har lidd fra mars til oktober, dekkes opp. Disse tapene vil ramme norske komponister, sangtekstforfattere og deres musikkforlag i fullt monn i 2021. TONO har  beregnet et tap på om lag 60 millioner kroner for opphaverne på konsertområdet, og ber om at de tapene de beskriver kompenseres i 2021 gjennom en ekstraordinær bevilgning.

Komponistforeningen stiller seg for øvrig bak TONOs innspill og viser til dette for nærmere detaljer om beregninger av tap og detaljer om innretning av midler i en ekstraordinær bevilgning.