NKFs kommentarer til Statsbudsjettet 2021

I dag ble forslaget til kulturbudsjett for 2021 lagt frem. – Vi vil jobbe for at våre medlemmer får en del av de nye stipendhjemlene som har kommet, og for at de skal bli varige, sier styreleder Jørgen Karlstrøm.

Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, vil jobbe for varige stipendhjemler for NKFs medlemmer. Foto Renate Madsen/NKF 2020

– Vi er glade for at det er satt av midler til 309 nye, midlertidige stipendhjemler. Det er viktig at våre medlemmer får en del av disse, og vi vil jobbe for at de skal bli varige. Videre er det positivt at de store musikk og scenekunstinstitusjonene får ekstra midler. Vi kommer til å gå i dialog med dem og oppfordre til at de tenker alternativt, for eksempel gjennom å gjøre mange flere innspillinger av ny norsk musikk, sier styreleder i NKF, Jørgen Karlstrøm. Han mener at en slik tankegang er helt naturlig nå når vanlig aktivitet ikke kan opprettholdes.

Karlstrøm er også fornøyd med at regjeringen vil vektlegge likestillings- og mangfoldsarbeid i bred forstand, og merker seg at stimuleringsordningene gjelder for første halvdel av 2021.

– Dette gjør det mulig for regjeringen å gjøre justeringer og forbedre ordningene når vi har enda mer kunnskap om konsekvensene av situasjonen vi står i, sier han, og understreker at forbedrede vilkår for komponister er avgjørende dersom regjeringen skal nå de ambisiøse målene de har satt gjennom budsjettet.

Her er en gjennomgang av de sakene Komponistforeningen ser som de viktigste for vårt felt, etter en første gjennomlesning.

Har du innspill eller spørsmål til kulturbudsjettet som du ønsker å dele med oss? Ta kontakt på komponist@komponist.no eller send spørsmål til det digitale møtet fredag 9. oktober kl 14-15 med styreleder Jørgen Karlstrøm: Spør meg om (nesten) alt.

Generelt

  • I innledningen til budsjettet anerkjenner regjeringen at kulturlivet var de første som måtte stenge ned og kan være de siste som får åpne opp som følge av restriksjoner etter Covid 19-utbruddet. Den gjentar formuleringen fra Kulturmeldingen om at kulturfeltet er en del av den bærende infrastrukturen i samfunnet vårt, og at tiden er inne for å vise dette. Regjeringen vil bevege seg fra kompensasjonsordninger for tapt aktivitet, til ordninger som får den opp igjen. Komponistforeningen oppfatter dette som en forpliktelse, som vi ønsker å følge svært aktivt opp. 
  • Til tross for at man tydelig gir uttrykk for at kulturlivet skal være en bærende infrastruktur, er det er ikke tydelig for oss hvordan regjeringen vil fremme norsk musikkliv. Vi er usikre på om regjeringen ser klart nok hvor viktig det er å sikre at ordningene stimulerer norske komponisters mulighet til å skape og formidle sin musikk. Våre medlemmers vilkår må sikres dersom regjeringen skal nå de omfattende målsettingene de presenterer i innledningen til budsjettet.

Ekstraordinære tiltak
I forbindelse med Covid-19 ligger det flere ekstraordinære og midlertidige tiltak som gjør at kulturbudsjettet er mer omfattende enn normalt.

  • Regjeringen foreslår å bruke 2, 25 milliarder til en stimuleringsordning for å sikre økt aktivitet på kulturfeltet. Komponistforeningen er positiv til at ordningen er rettet mot aktører. Vi registrerer at det i budsjettdokumentet står at «Ordningen forutsetter at alle involverte underleverandører honoreres av arrangører i tråd med inngåtte avtaler» og senere at «målet er at hele næringskjeden tas i bruk». Komponistforeningen forutsetter at man med leverandører også innlemmer vederlag for bruk for musikk og at man ser på skaperne av innholdet som del av næringskjeden for musikalske opplevelser.
  • De store scenekunstinstitusjonene får en økning på 140 millioner. Begrunnelsen er at de ikke omfattes av andre ordninger, og at det er ønskelig at de kan fortsette sin virksomhet til tross for lavere billettinntekter. Slik Komponistforeningen oppfatter det, gir denne kompensasjonen en fordring til orkestrene om at de også bør bidra til at kunstnere som ikke omfattes tilstrekkelig av ordningene, har gode vilkår. Dette kan orkestrene gjøre ved å fremføre ny, norsk musikk, gjøre innspilinger av ny norsk musikk, eller andre typer prosjekter.

Økning i antall arbeidsstipend

  • Vi er glade for at det i en vanskelig tid kommer en midlertidig økning på 309 stipendhjemler. Disse er helt nødvendige, og etter vår mening er det behov for dem også utover 2021. Komponistforeningen vil jobbe for at samtlige stipender gjøres permanente.
  • Vi har en klar forventing om at våre medlemmer får ta del i økningen av stipender. Våre medlemmer fikk ingen av de nye stipendhjemlene som ble bevilget over budsjettet for 2019.  

Annet:

  • Vi vil i samarbeid med våre samarbeidsparter på ulike hold gå grundig gjennom forslaget til budsjett, med tanke på å utarbeide felles innspill.
  • Heller ikke dette året er det kommet friske midler til kompensasjon for privat kopiering. Alle i Norge har en lovfestet rett til å kopiere åndsverk til privat bruk. For dette betaler staten en kompensasjon til rettighetshaverne. I åndsverkloven som trådte i kraft i 2018, ble gruppen rettighetshavere med rett til kompensasjon utvidet med to store nye grupper av rettighetshavere, spesifikt visuell kunst og litteratur. Dette skulle tilsi at kompensasjonen staten betaler økte. Imidlertid har det ikke kommet økning i budsjettene etter 2018, og vi er overrasket over at dette ikke er rettet opp hele tre budsjettår etter at lovendringen ble gjort.
  • Music Norway har fått 500 000 til å styrke kunnskapsgrunnlaget om norsk musikkeksport. Vi er glade for denne muligheten, og tror at organisasjonen og det feltet vi representerer vil ha nytte av en slik styrkning. 

Bakgrunnsmateriale:
Her kan du lese hele Kulturbudsjettet>>>

Pressemeldinger fra KUD

Stortingets videre behandling
Følg proposisjonen på Stortinget>>>

Relaterte saker fra Komponistforeningen:
NKF, mai 2020: Revidert nasjonalbudsjett: Langt fra godt nok.
NKF, mars 2020: Innspill til Kulturdepartementet.
NKF, oktober, 2019: Høringsnotat – prop. 1s 2019-2020