Søke støtte til tilgjengeliggjøring av norsk musikk?

Det nærmer seg søknadsfrist for to av Komponistforeningens støtteordninger nå – «Støtte til innspilling» og «Støtte til tilgjengeliggjøring av norsk repertoar». Vi har tatt en prat med Morten Christophersen, leder av MU, og gjør oppmerksom på ny søknadsfrist 5. mars ved midnatt.

Hva er ditt beste tips til søkere?

Morten Christophersen, leder av MU.

«Støtte til innspilling» er relativt selvforklarende ut fra selve tittelen, mens «Støtte til tilgjengeliggjøring av norsk repertoar» ikke er like opplagt. Hva kan man få støtte til i denne ordningen?

–  Ordningen er en videreføring av det som tidligere het «Støtte til trykking av noter». Mens trykkestøtten var forbeholdt utgivelse av partiturmusikk, er den nye ordningen uavhengig av framføringsmateriale, og derfor mer fleksibel. Det vil si at f.eks. også elektronisk musikk inngår, og de nye retningslinjene inkluderer også mulighet for støtte til promotering av konkrete verk. Støtte kan også favne arbeid med kvalitetssikring knyttet til en konkret utgivelse, for eksempel korrekturlesing. 

Denne nye støtteordningen er utarbeidet gjennom en prosess der NKFs styre og MU sammen har vært i tett dialog med Kulturrådet om innhold og formuleringer av retningslinjer. Ordningen har som nevnt med hensikt blitt rundere og favner bredere enn tidligere, og dersom vi kan gjøre grep for å tydeliggjøre retningslinjene ytterligere, tar vi gjerne imot konkrete innspill til forbedringer. Siden dette er en ung ordning vil gode søknader i ordningens grenseland kunne teste den ut. Målet med ordningen er å styrke muligheten for utgivelser av norsk repertoar, for å fremme bruken av den norske musikken.

Det har hittil bare vært én runde med søknadsbehandling i denne nye ordningen. Var det mange som søkte støtte til andre prosjekter enn noter og stemmeskriving?

–  Søknader fra de tradisjonelle noteforlagene dominerte også i denne runden, men det var absolutt mange søknader innenfor eksempel elektronisk musikk. Blant annet var det flere gode søknader om støtte til elektroniske verk som bare eksisterer i utdaterte lydformater. De støttet vi med glede.

Hva kan man ikke få støtte til, selv om det kan argumenteres for tilgjengeliggjøring av norsk repertoar?

– I retningslinjene er eksemplene på hva det gis støtte til knyttet til konkrete verk, ett eller flere. Vi fikk inn noen søknader om promotering av kunstnerskap i sin helhet, noe som i de fleste tilfeller nok vil falle utenfor ordningen. Når det i tillegg i en del av disse søknadene var noe uklart hva pengene skulle gå til, ble det også av den grunn vanskelig å støtte dem, og de ble ikke prioritert. Ordningen er også merket «norsk repertoar». I forrige runde støttet vi bare søknader der komponisten bor eller har sitt hovedvirke i Norge, men så lenge komponisten har en tilknytning til Norge f.eks. gjennom TONO-medlemskap, åpner ordningen også opp for å stimulere til at norsk musikk får fotfeste utenlands.

Hva er de vanligste grunnene til at folk for avslag?

–  Standardsvaret her vil være at det er mange flere gode prosjekter enn det er penger til. Og det stemmer. Men likevel vil jeg framheve uklarheter i søknaden som vanligste grunn. Hvis vi ikke forstår hva pengene skal gå til eller hvordan de skal disponeres, prioriterer vi heller noe annet. Mange søknader inneholdt uklare budsjetter, enten urealistisk høye eller lave, eller rett og slett mangelfulle budsjetter. En del prosjektbeskrivelser var også uklare, dvs. at det var vanskelig å forstå hvilket arbeid som faktisk skulle gjøres. Noen få søkesummer var også svært høye, og da må prosjektet være veldig godt begrunnet for å velge det ene framfor mange mindre og gode prosjekter.  Ordningen er romslig, og det gjør det kanskje vanskeligere å skrive konsise og gode søknader. Jo flere godt gjennomarbeidede søknader vi får, desto vanskeligere og mer spennende blir behandlingen av dem. Jeg vet at det er lett å tenke at det alltid er «de andre» som får støtte. Men anerkjente navn og erfarne komponister får også avslag. 

Jeg anbefaler søkerne å sende med eksempler på det materialet som eksisterer, f.eks. hele eller deler av et partitur, lydfiler eller annet. Skriv litt om det materialet som eksisterer og hva som må gjøres med det. Vi er et komposisjonsfaglig utvalg; vi vil gjerne se og høre materialet.

Om medlemmene i MU vil jeg si at representantene dekker stor kunstnerisk og håndverksmessig bredde og har stor respekt for hverandres kompetanse og fagfelt. Jeg opplever virkelig ingen stilkonflikter eller ønsker om å hevde enkelte uttrykk framfor andre, og vi ønsker alle søknader velkomne og møter dem med nysgjerrighet.

Her er støtteordningene:
Støtte til tilgjengeliggjøring av norsk repertoar
Støtte til innspilling

Ny søknadsfrist 5. mars ved midnatt
//

Illustrasjonsbilde forside: Pixelbliss